Hvorfor? Hvorfor gjør små barn sånt som dette mot foreldrene sine?

Frans sover egentlig rimelig godt om natta. Men titt og ofte liker han å gjøre ting litt ekstra spennende og tvinger pappaen sin opp av senga klokken 05:00* om morgenen. Det hadde forsåvidt nesten vært ok, om det ikke hadde vært for at Frans hadde benyttet den neste halvannen timen på å være pottesur og irritert både på livet generelt og spesielt på sin egen far.

Og hva skjer så etter at han har dratt meg opp av senga og kjeftet meg huden full i en times tid? Jo da legger han seg selvfølgelig til å sove igjen.

Hadde ikke livet vært hakket enklere for alle parter om han bare hadde valgt å sove ut først som sist, og latt sin stakkars far få en time til,  eller kanskje halvannen, i søvnens rike?

*Jada, jeg vet. For enkelte foreldre høres 05:00 ut som et liv i luksus. Vi har alle våre utfordringer.

Reklame i samarbeid med Hasbro.

Leker og dokker har utviklet seg en smule siden jeg var liten. De kan en god del mer i dag. Noen kan snakke, andre kan gå, men Baby Alive Doll, Sweet Spoonfuls Baby, fra leketøysprodusenten Hasbro, kan noe helt spesielt som nok mange barn kan fryde seg over.

Se hva dokka kan i denne videoen hvor Ellie setter den på en skikkelig prøve!

Jepp, denne dokka kan bæsje!

Jeg kan vel skrive under på at med Frans i hus, så er ikke en slik dokke noe jeg kunne trenge for meg selv. Men for en fireåring som er rimelig opptatt av hva som går inn og hva som kommer ut av kroppen er dette mildt sagt fascinerende.

Det første møtet med innholdet i dokkas bleie etter at den hadde spist ble nok en smule sjokkartet.

Men denne dokka bæsjer jo ikke av seg selv. Her må Ellie ta hele ansvaret. Med dokka følger det både bleier som må kles på, pulver til babygrøt som må mikses med vann og ikke minst skje og drikkeflaske.

For å si det mildt fikk Ellie plutselig hendene fulle. Det ble en del gris og styr å mate og skifte på en dokke, selv om den ikke kan krabbe over bordet selv engang. En kan jo kanskje håpe hun fikk en ørliten forståelse for hvorfor ting gjerne tar litt tid når Frans krever sitt.

Å skifte på sin helt egen baby var klart stas. Ellie er derimot helt tydelig på at det likevel ikke er snakk om at det er hun som skal skifte bleie på Frans heretter. Etter å ha sett henne i aksjon skal Frans kanskje være glad til, men dokka fikk faktisk både mat, ny bleie og ble behørig rengjort.

Baby Alive Sweet Spoonfuls Baby er en dokke i Hasbros Baby Alive-serie. Dette er en rekke dokker hvor barn kan prøve seg på og lære mer om livet med små babyer. Det kan absolutt være et nyttig verktøy for små barn som har blitt eller skal bli storesøsken, men kanskje aller mest gøy og moro.

En kan også laste ned egne utklippssett helt gratis som hører med i serien.

Du kan lese mer om Baby Alive hos Hasbro her, og om ikke lenge blir det konkurranse på min Instagram hvor en heldig vinner vil stikke av med en dokke!

Den 25-årige Superpapsen ville nok sett på meg i dag med er hånlig blikk og sagt «Stakkars fyr. Veit han ikke hvordan han trer på kondom?»*

Og unge Hr. «Once to become» Superpapsen skal få le han, det er det jeg er til for. Men i dag er det min tur å le litt tilbake. For den unge naive fyren sa ganske så mye dumt der han naiv og uskyldig trådte rundt på jorden, verdensvant som få. Her er et utdrag av slurvet han maktet lire av seg.

1. Gråtende barn er superenkle. Bare avled oppmerksomheten deres så glemmer de hva de gråt for.
LOL, ROLF og alt det der, bortsett fra at jeg hverken kan le høyt eller rulle rundt her jeg «diskuterer» om Ellie skal gå selv eller sitte på skuldrene hele veien til barnehagen.

2. Om jeg får barn skal jeg sette de hos besteforeldrene hver helg så jeg kan feste!
Jeg glemte visst å sjekke dette med besteforeldrene. Og uansett, vet du hvor fett det er med hoppeslott på lørdager? Fester kan gå og legge seg!

3. Om jeg får barn skal de få maks 1 leke så de får konsentrert seg.

4. Mine barn skal aldri få se på TV om morgenen.
Lørdag, klokken 6 om morgenen. Thank god for Netflix.

5. Jeg skal aldri la noen barn styre mitt liv!
«Pappa, nå må du være danseprinsesse!» «Nei, nå leser jeg avisen.» «Men pappa…»

6. Mine barn skal aldri få godteri før middag.

7. Skifte bleier? Hvem vil frivillig utsette seg for den jobben?

8. Det burde vært en egen lov som forbyr småbarnsforeldre å ta med barna på fly.

9. Jeg nekter å gå med sånn femi fjasete bæresele!

10. Om jeg får barn skal jeg minst ha 5!
Ha, ha, ha, ha!!!

Følg dagens Superpapsen på Facebook.

*Teknisk sett var jo ikke den 25-årige meg noen «Superpapsen», hverken ung eller gammel. Dessuten ville han nok sett på meg, ledd lenge og tenkt «kul pappa». Men at jeg har sagt alt over er sikkert som sykkelhjelmen til Ellie.

Frans var, som søstrene, rimelig kjapt ute med det meste av motoriske ferdigheter. Han rullet tidlig rundt, krabbet i en alder av knappe 6 måneder og reiste seg lett like etterpå.

Det var nok mange som forventet at han skulle gå innen 9 måneder. Og jeg gjorde jo ikke akkurat mye for å dempe forventningene. Jeg syns jo det er ganske gøy å fremheve dette racertempoet i motoriske ferdigheter. For selv om søstrene også var tidlig ute med mye, var de langt fra de første til å reise seg opp å gå. Mammaen mer enn antyder at denne stagnasjonen i utvikling henger sammen med sånn cirka når jeg har overtatt ansvaret hjemme.

Jeg heller mer til å forklare det som helt normal utvikling. Alle barn har sitt tempo og sine metoder. Men de ender stort sett opp ganske likt til slutt.

Men nå er også Frans oppe og går:

https://www.facebook.com/Superpapsen/videos/1646048518849300/

Til mitt forsvar skal det påpekes at han har stått stødig på egne ben lenge. Han har kunnet sette seg ned kontrollert, og i det hele tatt hatt stålkontroll. Nok til å gå noen steg nå og da. Jeg tror egentlig han bare er litt lat og syns det er aller best å bli båret rundt.

Men nå som sola skinner for fullt har han nok innsett at det å krabbe på bare knær på varm bakke ikke akkurat er noen luksus. Han har vel tenkt noe sånt som «Agh scheize. Varmt! Jeg får vel reise meg opp og gå som alle andre likevel!»

En ting er hvertfall sikkert: Det kommer til å bli mye løping på undertegnede fremover. For når han nå først er i gang går det ikke akkurat sakte for seg.

Reklame i samarbeid med FLUX.

Du har kanskje dårlig tid om morgenen, og om kvelden er det fristende å komme seg kjapt til køys. Men om du setter av noen få minutter vil du gjøre deg selv en enorm tjeneste for fremtiden!

Jeg snakker selvfølgelig om tannpussen. Det er ofte lett å glemme, men tennene skal vare livet ut. Og selv om de er friske og sterke nå kan det endre seg mange år frem i tid. Da er det for sent til å kunne reise tilbake i tid for å rette opp.

Men om du tar deg tid til å pusse og bruke fluorskyll både morgen og kveld, vil du kunne glede deg over friske og sterke tenner livet ut!

Det er ikke mange minuttene det er snakk om. Og det er garantert verdt tiden det tar! Selv i en travel hverdag.

FLUX har produkter for hele familien gjennom hele livet. De har fluorskyll med flere gode smaker, og de siste er sterk menthol og pasjonsfruktsmak. Og egne milde smaker til barn.

De har også barnetannkremer med mild smak av mint for å forberede barna på voksentannkrem. Og tyggis, drops og fluortabletter som hjelper tennene å holde seg sterke gjennom dagen.

De har også egne nettsider rettet mot barna hvor dere finner nyttig, barnevennlig informasjon om hvorfor vi bør pusse tennene morgen og kveld.

Da blir det kanskje litt enklere å gjennomføre pussen i praksis.

Så før du går ut døra om morgenen, eller legger deg for kvelden, spør deg selv: «Har du FLUXET i dag?» Hvis svaret er nei så ta deg tid for dine egne, og barnas, tenner sin skyld.

Det slår aldri feil. Det er lørdag, barna har all mulighet til å bli liggende i senga og sove så lenge de vil. De skal ikke noe spesielt på flere timer, og det er ingen vekkerklokker som river dem ut av den dype søvnen.

Likevel kan du banne på at innen klokka er 7:00 har både Thelma, Ellie og Frans kommet seg ut av søvnen, opp av senga og startet opp festen livet tross alt er.

På ukedagene må vi ofte hale dem opp. Hvertfall de to eldste. Og jeg har enda til gode å se Thelma våkne før vekkerklokka ringer på en ukedag. Det er utenkelig at hun helt frivillig ville åpnet øynene før tidligst klokka 8. Og det kun om noe helt spesielt stod på programmet.

Om hun hadde vært like kjapt oppe som i helgene, er jeg sikker på at vi hadde hatt ekstremt god tid på skoleveien.

Jeg har en teori om at det er morgen-TV som frister, og som medfører dette absurde skuespillet hver eneste helg. Jeg har derimot forsøkt å si at det blir ingen TV før klokka 8. Det var ikke spesielt heldig. Det endte med at jeg selv måtte underholde dem i en hel time først. Mens jeg såvidt klarte å fokusere og desperat forsøkte å få i meg noen dråper kaffe.

For å si det slik er det forsøket kastet på de dårlige idéenes gravplass for lengst.

Jeg har hørt rykter om at når de blir tenåringer blir det så og si umulig å få dem opp av senga. Og jeg skal innrømme at jeg gleder meg ørlite grann til den tid kommer. Da får kanskje også jeg ligget og dratt meg litt.

Det har kommet inn en del kommentarer angående dagens antrekk på Frans.

Han har nemlig vært kledd opp som dette:

På tross av all sannsynlighet så er det altså mammaen, og ikke undertegnede, som har iført Frans denne trendy sommerlige kreasjonen.

Ikke overraskende startet også dagen med en diskusjon mellom meg og mammaen om dette var en kjole eller ikke.

Mammaen mener at siden den er innsydd i beina så kan det umulig være en kjole. Jeg på min side vil bare påpeke at noe som ser ut som en kjole, føles som en kjole og oppfattes som en kjole, mest sannsynlig er en kjole.

Og der er tydeligvis følgerne mine på Instagram enige.

Da det første Thelma utbrøt da hun så Frans var «Går han i kjole?» anså jeg disputten som avsluttet til min fordel.

Men selvfølgelig byttet vi ikke antrekk av den grunn.

Vi har både vært på besøk på leketøysbutikken og med på åpningen av nye Vollebekk Café med inkludert omvisning på Vollebekk Fabrikker iført antrekket. Med stor suksess.

For min del kan selvfølgelig Frans gå i hva det måtte være. Enten det er bukser, shorts skjørt, kjole, fletter i håret eller regntøy.

Søt er han utvilsomt uansett!

I dag hadde jeg og Frans ingen større planer for dagen. Som alltid når vi har en blank dag til rådighet har mammaen nok av gode forslag. Men dagens oppdrag medførte Frans sitt første, men garantert ikke siste, skamfulle øyeblikk over sin egen far.

Mammaen foreslo nemlig at vi kunne ta en liten opprydning i garasjen. Det trengtes absolutt, for der var det nok hageavfall til å forsyne et helt villaområde med fyllmasse. Men kanskje aller viktigst var det å bli kvitt all panten som har vært lagret opp siden juletider.

Jeg er jo ikke suicidal som ektemann, så jeg gjør jo selvfølgelig som jeg får beskjed om. Dermed ble dette synet som møtte besøkende til vår lokale KIWI i dag:

Jeg har jo vært i permisjon en stund. Og den lange perioden uten voksenkontakt har kanskje medført at jeg ikke alltid er like nøye med hverken barbering eller klesstil om morgenen. Og det ser unektelig ikke helt bra ut når det kommer en frynsete fyr trillende på en handlevogn fullastet med tomflasker og en liten baby.

Et sånt syn midt på dagen kan nok få alarmklokkene til å ringe hos enkelte.

Til mitt forsvar var som sagt varene lagret opp over lengre tid, og det var en del saftflasker fra diverse bursdagsselskaper som utgjorde grunnfjellet.

Jeg tror derimot denne unnskyldningen hadde hjulpet lite ovenfor dem som passerte oss i det posen med mammaens vinflasker trillet utover i vogna.

I det vi hadde fylt en hel pantemaskin og måtte rope på betjeningen for bistand med å bli kvitt bevisene for min tilsynelatende overdrevne drikking, viste hvertfall Frans tydelig hva han syntes om å måtte være med på dette opptrinnet.

Men han ble likevel passe fornøyd til slutt. Han fikk tross alt belønning for familiens mange tomme flasker.

Og nei, resten av panten ble ikke brukt på varer for å kunne bygge opp et nytt lager av tomflasker i garasjen. Det får vi vente med helt til helgen.

I dag hadde vi en forrykende start på dagen. Om jeg ikke hadde vært hjemme med Frans er det mulig jeg måtte vurdert sykmelding på grunn av utmattelsessyndrom.

Thelma og Ellie var rimelig greie å ha med å gjøre. Hvert fall i begynnelsen. Ellie tok det fulle ansvaret for å kle på seg selv. Og spiste opp hele porsjonen med havregrøt, uten disputt. Sånt noe hører til sjeldenhetene her i huset.

Frans derimot var en annen historie. Han våknet tydeligvis i en liten tordensky, og var mindre fornøyd med tingenes tilstand på generell basis. Men på grunn av søstrenes gode humør var dette overkommelig.

Helt til vi gikk ut døra. Derfra gikk det bare en vei: Nedover.

Vi gikk ut med godt mot, Ellie på sparkesykkel, Frans i vogn, Thelma på beina og Julius i bånd. Vi snakker pappas rullende sirkus med andre ord.

Vi hadde kommet cirka 30 meter ned i gata da ting gikk skeis. Ellie mente plutselig at hun ikke ville ha sparkesykkel likevel. Siden vi alt var en smule sent ute foreslo jeg at vi kunne sette sparkesykkelen utenfor hos en nabo, så kunne jeg hente den på hjemveien. Dette forslaget falt absolutt ikke i god jord hos Ellie. Hun leverte et par verbale svingslag fra det hun anser som avgrunnen av sitt vokabular, før hun motvillig trillet videre.

Hun var ikke kommet veldig langt i det hun støtte på en dump og tok et svalestup over sparkesykkelen hun nå ikke lenger ville ha med.

Møte mellom bart kne og hard asfalt var absolutt ikke en del av min tidsplan. Ei heller Ellies hissige utbrudd. Hennes ulykke, og nå oppskrapte kne, var selvfølgelig utelukkende min skyld siden jeg så og si hadde tvunget henne til å ta med den nå forhatte sparkesykkelen.

Uansett måtte vi hjem etter førstehjelp i form av plaster, samt legge igjen sparkesykkelen. Jeg skal innrømme at jeg i et millisekund vurderte å kaste den over nærmeste hekk. Både tidsplanen min og tålmodigheten begynte å nærme seg bristepunktet. Men jeg innså like fort at det kun ville gjøre vondt verre.

For å redde siste rest av tidsplanen lot jeg derfor Thelma, Frans og Julius bli igjen på stedet hvil, for fortest mulig skyndte meg hjem med Ellie.

Jeg klarte heldigvis å berge Ellie sitt kne. Selv mente hun nok hun var farlig nær en amputasjon, men det viste seg at en plasterlapp heldigvis gjorde jobben like godt. Det var på vei tilbake til de andre at katastrofe nummer to inntraff.

I det vi gikk ned gata så jeg på avstand naboens katt komme ut fra en busk like ved der Thelma stod og ventet, med Frans i vogn og Julius i bånd. Med skrekk så jeg katten snike seg sakte over veien, tydeligvis ute på selvmordsoppdrag, og meget klar over hunden son befant seg farlig nær. Julius hadde heldigvis enda ikke hadde oppdaget fristelsen.

Men det var kun snakk om sekunder før krisen mest sannsynlig ville inntreffe. Om han fikk øye på sin firbente nemesis ville han trolig med et byks dra med seg Thelma og Frans bortover asfalten. Jeg visualiserer meg scenarioet alt for godt i det jeg ropte ut: «Thelma! Slipp båndet!!!»

Thelma slapp båndet, smått forvirret over hvorfor pappaen hennes stod og ropte som en gal oppi gata. Julius ble like forvirret og snudde seg mot meg, selvfølgelig i det katten akkurat var midt mellom oss i sin ninjaaktige listende gange. Ninjastilen ble giret opp noen hakk i det den skjøt fart og elegant hoppet over nærmeste hekk.

Like grasiøs var ikke Julius. Men det viser seg at med litt fart, en korpulent kropp og et sinn fylt med primale innstinkter av typen kattejakt, så er ikke en simpel hekk noen større barrière. Så han mer eller mindre braste gjennom hekken og forsvant inn i en av naboenes hage.

Igjen stod jeg med en rimelig hissig Frans, en skadet Ellie og en forvirret Thelma mens jeg fåneyttes forsøkte alle knep av innkalling etter en hund som ikke har brydd seg særlig om kommandoen «på plass» siden den gang vi såvidt karret oss gjennom bronsemerket for 10 år siden. Jeg så for meg at neste styremøte i sameiet ville ha regler for forsvarlig hundehold som første punkt på agendaen.

Katten var jeg derimot mindre bekymret for. Det er noen år siden Julius klarte å løpe igjen noe som helst. Uansett tror jeg han ville tapt den kampen så det suste om katten faktisk hadde snudd seg med klørne ute. Men om Thelma ville rekke frem til skolestart, og om jeg ville overleve dagen var jeg hakket mer bekymret for.

Heldigvis hørte de rettmessige katteeierne min klagesang der jeg fånyttes ropte «Julius» der jeg gikk opp og ned langs gata, og forsøkte titte over hekkene. De hadde nemlig kommet over en orange bylt som diltet lykkelig rundt i hagen deres. Han hadde tilsynelatende glemt alt som het «katt» i lykkerusen over å utforske nye territorier.

Vi rakk til slutt skolen akkurat i det klokka ringte inn. Og jeg hadde faktisk overskudd igjen til å levere både Ellie i barnehagen, og ta med Frans på åpen barnehage. Men det vil tas opp til nøye vurdering om både sparkesykkel og Julius får bli igjen hjemme under levering i morgen.

Reklame i samarbeid med VisitSweden.

Vi har vært på en liten miniferie til Gøterborg. Det vil si en langhelg med et lite stopp på veien. Og Gøteborg er storbyen som alltid leverer varene for store og små!

Vi har vært i Gøteborg flere ganger. Med knappe fire timers biltur fra Oslo er det en by det er enkelt å komme seg til. Så vanligvis kjører vi i ett strekk. Men denne gangen la vi inn et lite stopp på veien ned. Nemlig på dyreparken «Nordens Ark» som ligger omtrent to timer fra Oslo, eller litt over en halvtime fra grensa.

«Nordens Ark» er en dyrepark som har som formål å ivareta og gi kunnskap om utrydningstruede dyrearter. Både fra Norden og andre deler av verden.

Her kan du oppleve omtrent 80 ulike dyr. Blant annet ulver, rød panda, amurleopard, tiger, sjeldne ugler, slanger, skilpadder og frosker. Det er et rimelig stort område, og du er ikke til enhver tid garantert å få se dyrene. Heldigvis, for det betyr at de har et større område å bevege seg på.

Et besøk her bidrar også til at dyrebestandene opprettholdes også for fremtiden da «Nordens Ark» er med i en rekke prosjekter for å bevare dyrene i sine opprinnelige floraer.

«Nordens Ark» ligger ganske perfekt plassert for den som ønsker en lengre pause på turen ned til Gøteborg. Her finner en også en lekeplass hvor barna kan boltre seg.

For vår del gikk turen denne første dagen ikke veldig mye lengre. Vi overnattet nemlig på Vann Spa Hotell i Bohuslän som ligger knappe 10 minutter unna parken. Hver fredag hele året åpner de spaområdet også for barn. Og i skolens ferier og hele sommerferien har barn adgang hver eneste dag.

Jeg kan garantere at dagen vi var innom var det få som fant veldig mye ro i spaet. Men barna storkoste seg i vannet.

Vann Spa ligger også idyllisk til ved vannkanten. Så om en går trøtt av varmt beroligende vann er det fullt mulig å ta seg en dukkert i innsjøen.

Men det var selvfølgelig Gøteborg som var selve målet for reisen. Og jeg tror neppe jeg overdriver når jeg påstår at dette må være Nord-Europas mest barnevennlige by.

Vi bodde på hotell Scandic Rubinen, som ligger langs Avenyen, hovedgata i Gøteborg, og som byr på familierom med plass til hele vår besetning. Herfra hadde vi et ypperlig utgangspunkt for å invadere byen og ta del i Gøteborgs opplevelser.

I Gøteborg finner du blant annet Trädgården midt i byen, som inneholder både fine parker og en herlig lekeplass.

Og kanskje aller viktigs finner en Albert Åbergs Kulturhus i samme park, stappfullt av ting å oppdage, og med show hver eneste dag.

Her kan en fint bruke noen timer både på dager med sol og regn.

Men kanskje aller viktigst for småbarnsforeldre så befinner fornøyelsesparken Liseberg seg så og si midt i Gøteborg. Jeg misunner virkelig svenskene at de har en såpass fin samlingsplass for både lek og opplevelser såpass sentralt.

Det nærmeste vi kommer i Oslo er vel besøk av Lunds Tivoli i ny og ne. Og det kan på ingen måte sammenlignes!

I Liseberg kan du gå både for en rolig piknik og oppleve menneskene, gå all out med karusellene, eller oppleve en god konsert i gangavstand fra hovedgata i Gøteborg. Stedet har en behagelig atmosfære og du blir ikke bankerott av å ta turen.

Om du vil kan du fint ha med deg egen mat inn så du får opplevelsen av stedet for en rimelig penge.

Selv mammaen og Frans dro på med noen karuseller, så her var det utvilsomt livlig både for store og små. Selv om kanskje enkelte satte mer pris på moroa enn andre.

Men at vi skal tilbake hit flere ganger er det ingen tvil om.

Men om det kun er piknikk du er ute etter, så har Gøteborg et kanskje enda bedre alternativ hvor vi tok turen den siste dagen. Nemlig Slottsskogen som ligger sørvest i Gøteborg, like ved den idylliske bydelen Haga.

Her yrer det ofte med liv, men det er stort nok til at du lett finner en rolig plenflekk om du helst vil være for deg selv. Men på parkens lekeplass, Plikta, vil du nok ikke kunne forvente å være ensom. Den er nemlig meget populær, og med god grunn.

Her kan du fint plassere deg selv på en gressflekk like ved, nyte livet, og la ungene rase fra seg et par timer i strekk.

Det gjorde utvilsomt vi, helt til Frans våkna. Da måtte visst undertegnede også bli med å leke. Men hvem kan vel klage over det?

Gøteborg leverer utvilsomt. Mammaen og Thelma hadde egentlig planlagt å gå ut og spise sushi og ha jentekveld alene en dag. Det ble såpass mange andre opplevelser at det får de nesten ha til gode.

For at vi skal tilbake igjen er det absolutt ingen tvil om!

Her kan du se flere bilder fra turen: