At små barn og søvn er en utfordring er slett ikke noen nyhet. Det fikk jeg, i en noe uventet form, bekreftet fra min egen far som trolig tok tidenes hevn for våkenetter og tidlige morgener!

Frans har ikke bare vært et smilende lykketroll. Han har også bydd på noen utfordringer for sine heldige foreldre.

Vi hadde, som mange småbarnseiere, utfordringer med å få han til å sove i det hele tatt om kvelden. Deretter fulgte den velkjente kampen med å få han til å sove natten gjennom. Nå når vi endelig er kommet i mål med disse to milepælene skulle en tro det var god grunn til å feire med både jubel og sprudlende leske for slitne foreldre. Men den gang ei.

Nå har han nemlig bestemt seg for å starte hver dag i femtiden om morgenen. I og med at han sover natten gjennom skulle jeg ikke ha klaget over dette alene. Problemet er at han våkner og er en vandrende tasmansk djevel de neste to-tre timene av dagen før han sovner igjen. Ofte også bare en. Uttrykket «Å stå opp på feil side av senga» er neppe dekkende her, for vi snakker et humør surere enn en umoden sitron og bitrere enn en lysegrønn banan. Vi snakker heller om å stå opp feil i det hele tatt.

Ettåringer kan bli rimelig hissige om de først er i et dårlig lynne. Og oppi denne tordenskyen skal jeg samtidig manøvrere to storesøstre som skal gjøres klare for skole og barnehage. De er langt fra like hissige, men kan også by på sine utfordringer tidlig om morgenen. Dette medfører ikke bare at jeg er stuptrøtt fordi jeg har blitt dratt opp av senga litt tidlig, men at jeg også er totalt utslitt allerede klokka 8 om morgenen når storesøstrene er behørig levert og Frans har valgt å sovne igjen.

Jeg syns det er betimelig å spørre om det ikke ville vært bedre for alle parter om Frans bare sov en time eller halvannen til før han våknet. Egentlig skulle det jo vært forbudt ved lov for små ettåringer å våkne før de egentlig var klare for det. Dessverre gir små ettåringer like mye blaffen i er den tjukke røde boka kalt «Norges lover» som de bryr seg om sine foreldres ve og vel. Så noe lovforslag vil neppe gagne noen.

Men det var under en av disse stundene en altfor tidlig morgen at jeg kom til å tenke på noe rart min egen pappa gjorde. Det gikk da et lys opp for meg at mannen er på grensen til genial.

Det hadde seg nemlig slik at a jeg flyttet hjemmefra for å studere la han til seg en merkelig uvane. Hver eneste søndag, presis klokken halv ni, lyste det opp på min nyinnkjøpte mobil. Vi snakker år 2000, så her var selvfølgelig mobilen til enhver tid påslått og lagt godt inntil øret. Den var selvfølgelig ikke satt på lydløst. Jeg var tross alt singel og nyinnflyttet til Oslo, og tilfeldighetene ville jo kunne ha det til at det var en ung møy en hadde truffet kvelden før som tok kontakt, eller kanskje noen ville invitere meg til tidenes nachspiel.

Noe slikt hendte selvfølgelig aldri, derimot var det, hver søndag klokken halv ni, pappa som ringte. Som den gode sønnen jeg er, og sikkert fordi jeg mest sannsynlig en gang ville måtte be mine foreldre om litt økonomisk bistand i studenttilværelsen, tok jeg selvfølgelig pliktskyldig telefonen. Og hver eneste gang lurte han på noe særs uviktig. Som f.eks. om jeg visste hvor han hadde plassert fjernkontrollen (vi snakker en mann som aldri i hele sitt liv har skrudd på TV’en før Dagsrevyen skal på), om jeg hadde lyst på litt nyplukkede bær fra hagen (ikke akkurat et spørsmål om liv og død) eller om jeg hadde lagt planer for jula enda (vi snakker tidlig høst). En kunne jo tro han fant på spørsmålene i det jeg, noe søvndrukkent og enda mer forfjamset etter nattens herjinger, plukket opp telefonen.

Det var vel den 7. eller 8. søndagen dette gjentok seg at selv den mest pliktskyldige sønn fikk nok, tok telefonen fra øret, stirret hardt på displayet (som så vidt kunne vise 250 tegn i en sms og en særs primitiv utgave av spillet Snake) og skrek inn i høytaleren: «Nå må du slutte! Søndag morgen er min!». Det ble såpass høyt at resten av kollektivet jeg bodde sammen med ble vekket av min pappa denne søndag morgenen og lurte på hvor det brant. Hvordan pappa reagerte? Med høylytt lang latter før han ganske enkelt la på.

Det er først i dag, når jeg står med barn nummer 3 hylende på armen, barn nummer 2 som er irritert fordi hun ikke får gå ut uten strømpebukse og barn nummer 1 som for lengst har løpt på dør uten å ta med seg hverken sykkelhjelm eller matboks, at jeg innser hva pappa gjorde. Han tok tidenes hevn for alle tidlige morgener jeg må ha dratt han opp av senga.

Jeg kan neppe ha vært det enkleste barnet å ha med å gjøre. Han ventet tross alt 20 år på å gjennomføre moroa. Men så er han også en standhaftig mann som vet at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Det skal sies at telefonsamtalene søndag morgen opphørte etter mitt lille utbrudd. Jeg kan bare anta at hevnen ble ansett som fullbyrdet. Men vit det Frans at om 20 år skal det bli din tur! Og jeg ser allerede frem til moroa!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Reklame i samarbeid med VisitSweden.

Det er ikke ofte vår familie blir invitert til herregårder. Det hender riktignok at vi trenger oss på, men Baldersnäs Herregård i Dalsland inviterte både til overnatting og middag under vårt besøk i de svenske skoger.

Baldersnäs Herregård ligger idyllisk plassert ved en liten innsjø. Her finner en både store hager barna kan løpe i, lekeplass og bærhage hvor de kan plukke fritt.

Men i herregårdens restaurant finner en hvite duker og sirlig oppdekning.

Det spørs om Baldersnäs var klar over hva de egentlig hadde utsatt seg for da de inviterte oss til å nyte en toretter.

Jeg skal ikke overdrive, det gikk faktisk ganske bra. Barna var heldigvis sultne. Så når det kom kjøttboller og potetmos på bordet holdt de seg rimelig rolige slik at vi voksne kunne nyte en rødbetkokt torsk.

Frans tok riktignok jevnlige avstikkere inn til naborommet for å forsikre seg om at laget med pensjonister som satt der hadde det bra. Baldersnäs var nok forutseende nok til å la dem unngå å måtte dele middag med familien spetakkel.

Den som oppførte seg dårligst var kanskje undertegnede i det jeg klatret opp på en av restaurantens stoler for å trekke for gardinen.

Jeg forsøkte bare å unngå for mye sol i maten. Barna var ikke helt imponert over hverken forsøket eller stilen.

Men da sjokoladefondanten kom på bordet ble mitt krumspring uansett glemt og full fest i alles ganer!

Så både Baldersnäs og vi overlevde.

Herregården er forøvrig vel verdt en visitt om du er i området. Her er det mye øyet og sinnet kan fryde seg over.

Dagen før vår ankomst hadde de visst også hatt et norsk bryllup som ble «Riktig så festlig» i følge de hotellansatte.

Selv om herregården kanskje tilsynelatende er mest tilrettelagt for voksne, så var det stor glede for barna å utforske området. Og at barna var særs velkomne var det ingen tvil om. Til tross for at bordet selvfølgelig så ut som et lite katastrofeområde etter vårt lille restaurantbesøk. Men det er jo også helt på par med normalen.

Her kan du lese mer om Baldersnäs Herregård.

Reklame i samarbeid med VisitSweden.

Vi er på tur igjen! Denne gangen skal vi utforske nye områder av Vest-Sverige og se hva de har å by på.

Første stopp på turen var Dalslands Aktiviteter, et opplevelsessenter som ligger litt over to timer fra Oslo, en time over grensa ved Svinesund.

Og her var de veldig klare for å ta oss imot.

Guiden vår Mikael hadde nemlig satt sammen en tettpakket opplevelsespakke. Her skulle vi både få grille viltkebab over åpent bål, dra på fisketur i båt, få testet min høydeskrekk i høydebane oppe i trærne og vaske etter gull.

Med tanke på at Frans var med besluttet vi å holde oss på land. Men det var utvilsomt nok til å fylle dagen, og kunne nok fylt ett par til om vi hadde hatt tid til det.

Vi fikk ikke fisk og ble ei heller rike på gull. Men at det var rikt på opplevelser er det ingen tvil om. Og markjordbær og vaniljeboller var uansett også et funn.

Jeg fikk tilbud om å teste høydebane nær 20 meter opp i lufta, og zipline svevende 50 meter over bakken. Men jeg kjenner meg selv godt og syns høydebanen myntet på barna var mer enn nok utfordrende for min del.

Heldigvis hadde jeg Ellie med som kunne passe på sin gamle far.

Dalsland Aktiviteter tilbyr også elgsafari, pil og bueskyting, øksekasting, hesteriding og veldig mye mer. Her kan du også overnatte i skogen i egne telt, eller arrangere et bryllup ved den svenske vannkanten om du ønsker det.

Guiden vår Mikael fortalte at han selv gjorde det med stort hell i fjor, og han er fortsatt gift så det kan jo tyde på at giftemål her har noe for seg.

Han har også en jente på 11 måneder. Etter å ha tilbrakt en dag med vår sprelske familie spørs det om han ser for seg flere barn med det første. Men at vi godt kunne ta turen tilbake er i hvert fall helt sikkert.

Her kan du lese mer om Dalslands Aktiviteter.

Denne helgen drar vi på sommerferie! Og det er synd å si det, men det er nesten litt trist. For det betyr at jeg og Frans hadde vår aller siste dag på vår favorittaktivitet i pappapermen.

For de som lurer skal jeg avsløre det med det samme. Jeg snakker om åpen barnehage. Jeg har med vilje unnlatt å nevne denne aktiviteten på bloggen noe særlig tidligere. Det har rett og slett vært av ren egoisme for å unngå at det skulle bli altfor fulle hus. Men sannheten er at vi har vært på besøk i åpen barnehage ukentlig i løpet av permisjonen.

I uker hvor jeg har vært ekstra sliten, været har vært utilgivelig eller Frans har vært ekstra kravstor har vi vel nærmest misbrukt tilbudet og vært innom nesten daglig. Og dette er en aktivitet jeg sterkt anbefaler alle i foreldrepermisjon å teste ut. For dette tilbudet er genialt. Og særs enkelt å delta på.

Opplegget med åpen barnehage er rimelig enkelt. Det er rett og slett et lokale hvor foreldre kan komme og tilbringe tid sammen med barna sine. Her finner en både leker, spiseplass og en eller et par ansatte som stiller opp med sangstund og gjerne en kaffekopp. Det høres veldig enkelt ut, og det er det også. Men for barn og foreldre i permisjon er det rett og slett genialt.

Det er nemlig ikke bare du og barnet som tar turen. Her treffer du også andre voksne en kan slå av en prat med (eller sitte helt stille og nikke gjensidig til hverandres tegn på utslitthet), barna får teste sine første ustø sosiale skritt i interaksjon med fremmede barn, og det hele koster som oftest ingenting eller noen få kroner.

Det å kunne ha oppegående fornuftige samtaler med andre voksne skal ikke undervurderes. Og at barna får sin første smak på utvikling av sosiale ferdigheter er jo også et veldig pluss. Ikke minst er dette en aktivitet hvor både foreldre og barn får boltret seg litt. Barna med lek, foreldrene med heftige diskusjoner om barnehagesøknader, et særs populært tema.

For oss har dette utvilsomt reddet mang en permisjonsdag hvor kreativiteten har ligget litt lavt. Og både jeg og Frans har faktisk blitt kjent med et par helt nye mennesker som vi har støtt på jevnlig, både i åpen barnehage og utenfor.

Åpen barnehage kommer i mange utgaver og former. Her i Oslo er de som oftest bydelsavhengige, du må bo i bydelen for å ta i bruk tilbudet, og har kun åpent enkelte dager i uka. Men i denne permisjonen var vi så heldige at vi oppdaget Kanvas åpen barnehage på Disen gård. Her har de lagt seg litt ekstra i selen for å ivareta fornuften til foreldre i permisjon som har sårt behov for litt voksentid.

De har for det første åpent for hele Oslo, fire dager i uka, mandag til torsdag, fra klokken 9 til 13:45. De ligger landlig til, med flotte erverdige lokaler (selv om trekken kan gjøre det småkjølig om vinteren) og med en super hage på solfylte dager. De har salg av varmmat hver onsdag for både store og små, og har alltid kaffekannene klare for søvnige foreldre.

Men best av alt er nok de ansatte som hver dag stiller opp med energi, vennlighet og en sangstund som en vanskelig kan finne maken til hverken i Oslo eller omegn. Jeg skal innrømme at Frans nok allerede frykter pappaens stemme og kjapt forsøker gjeme seg i det sangstunden starter, men det er sjeldent jeg har sett så mange leende og storøyde barn samlet på ett sted som på de sangstundene.

Ikke minst arrangeres det jevnlig tilsetninger som karneval, sommerfest, påskefrokost og mye annen moro som er med på å skape ekstra liv i permisjonshverdagen.

Jeg og Frans kan bare bøye oss i støvet og si tusen takk for at vi fikk lov å være med på moroa. Det har utvilsomt løftet vår permisjon til nye høyder!

Men på torsdag var det sommeravslutning, og siden Frans starter i ordentlig barnehage i august, hvor han slipper å måtte oppleve pappas stemme, så er dessverre vårt siste besøk i permisjonen forbi. Men vi håper virkelig at både dette og tilbudet om andre åpne barnehager opprettholdes langt inn i fremtiden. For dette er utvilsomt viktig for mange barn og foreldre for å unngå at de går på veggen av hverandres selskap i permisjonen.

Karakter: Soleklart 6/6. Om du ikke tar turen til åpen barnehage, nesten samme hvilken, i permisjonen, så går du glipp av en særs viktig aktivitet.

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Presseevent i regi av Reima. Det ble servert smoothie og croissanter som Frans forsynte seg grovt av (ok jeg forsynte meg grovt, men måtte sitte og se på at Frans inntok mesteparten).

Jeg og Frans har vært på moteshow! Eller rettere sagt et presseevent i regi av Reima hvor de presenterte både sin høstkolleksjon av barneklær og litt av Reimas tanker om hvordan deres barneklær skal være et miljøbevisst valg.

Det ble ikke vist frem noen catwalk denne gangen. Men med tanke på at Reimas klær er myntet å alderen 0 – 13 år og eventet foregikk midt i beste skoletid, så var vel det kanskje like greit. Derimot fikk jeg litt interessant innblikk i hvorfor Reima startet med produksjon av nettopp barneklær.

Jeg fikk nemlig opplyst at Reima opprinnelig startet med produksjon av klær for militære. Interessant nok hadde selskapet sin oppstart i 1944. Alle med en viss interesse for historikk kan kanskje forstå at denne businessmodellen ikke akkurat var levedyktig på dette tidspunktet. I hvert fall ikke om det var finske uniformer en spesialiserte seg innenfor. Og Reima er jo interessant nok nettopp finsk.

Dette ble ikke sagt høylytt på eventet. Men om en først har startet opp en slik produksjon, så må det ha vært noen smarte personer som tenkte «Hm… Akkurat dette slaget er kanskje tapt. Men hvem er det som trenger like robuste klær som soldater? Som er like ivrige på å åle seg gjennom søla, klatre opp bratte skrenter og utsetter klærne sine konstant slitasje?» Da er jo barn en logisk og genial slutning.

Ok, kan hende det ikke var akkurat helt slik det foregikk. Om jeg hørte rett der jeg febrilsk forsøkte å unngå at Frans kom altfor nær hovedbryteren til projektor og datamaskin, så var det overskuddet fra militærproduksjonen som i starten ble benyttet for å utvikle robuste barneklær, før Reima senere gikk over til ren produksjon av barneklær. Men at barn kan ha bruk for klær av militær kvalitet er det ingen tvil om.

Heldigvis tar Reimas høstkolleksjon mer sikte på å lyse opp barna enn å kamuflere dem i høst- og vintermørket. Her er det snakk om ganske kule reflekterende dresser, refleksvotter og sklisikre sko.

Reima fortalte også en del om sin miljøstrategi på eventet. De kom da med et tips for de av oss som vil unngå å utsette både miljø og vaskemaskiner, og forsåvidt klær, for slitasje. Ifølge deres representant bør en nemlig unngå i det lengste å legge møkkete parkdresser i vaskemaskinen. Da slites både klærne, unødig vaskemiddel går ut i naturen og det samles opp sand og annen møkk i maskinen. I stede holder det ofte å spyle selve dressen med rent vann og henge den til tørk. Skinnende ren blir den kanskje ikke, men mer enn god nok for å kaste seg uti sølevannet på ny.

Jeg kan love at akkurat det skal jeg teste når høstregnet kommer for fullt. For vaskemaskinen vår måtte bytte motor for 3. gang nå i vinter og forsikringen har akkurat gått ut. Så noe nytt vaskemaskinsammenbrudd hadde passet fryktelig dårlig nå.

Det bør ikke overraske noen at en trebarnspappa ikke alltid klarer henge med i svingene. Men jeg må innrømme at jeg ble ganske så overrasket da Thelma her forleden dag spurte om jeg ikke kunne finne frem «La meg være ung» på Spotify.

Det er vel bare å innrømme at Thelma var mildt sagt like overrasket da Wenche Myhre strømmet ut fra høyttaleren. Det skulle vært et forbudt ved lov å navngi ny popmusikk med samme navn som tidligere slagere før det har gått minst 50 år! Eller vent…

Reklame i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Hvem er best til å flambere grønt på grillen? Superpapsen eller Komikerfrue?

Jeg og Marna, aka Komikerfrue, har blitt utfordret av Opplysningskontoret for frukt og grønt! Den 9. juli skal vi møtes til duell på Larkollen Camping. Der skal det en gang for alle avgjøres hvem av oss to som er best til å lage et velsmakende grillmåltid med bruk av frukt, grønt og bær.

Vi vil få utlevert et kasse med et utvalg av friske frukt, bær og grønnsaker. Så får vi en halvtime på oss til å svinge opp et måltid som imponerer! Og du er invitert til å dømme hvem som stikker av med seieren!

Jeg vil nemlig ha deg, familien din, vennegjengen, fotballaget eller kanskje øl og bokklubben (som vi alle vet er mest en ølklubb) med i dommerpanelet. Ved å sende søknad til 5omdagen@frukt.no kan du melde din interesse for å være med i dommerpanelet denne dagen og bli med å lage video med meg og Marna.

Om du ikke kan stille som dommer trenger jeg uansett din hjelp. Er det noe jeg vet så er det at Marna har et sagnomsust konkurranseinnstinkt. Hun vil utvilsomt legge seg hardt i selene på kokkeforkleet for å dra i land seieren i denne. Men der hun har viljestyrke har jeg finessen. Ikke minst har jeg, forhåpentligvis, deg som leser dette med på laget. Jeg har nå tre uker til å forberede meg på, og jeg trenger dine beste tips!

Hva anbefaler du å trylle frem på grillen med bruk av frukt, grønt og bær? Har du et tips til en god grønnsaksrett? En marinade perfeksjonert for bakt potet? Eller kanskje en familieoppskrift på en grillbar dessert? Hent gjerne inspirasjon fra Frukt.no, og gi meg dine aller beste tips i kommentarfeltet under denne posten.

Sammen skal vi bevise for Komikerfrue at det fins kun en grillmester, med den aller beste følgerskaren, her til lands! Og nevnte jeg at jeg tar en fakkel gjennom buksa om jeg vinner? Dette vil du absolutt ikke gå glipp av!

Har du planlagt årets sommerferie med barna? Her er 5 tips du kan ta med deg for at ferien skal kunne nytes til det fulle av både barn og voksne!

Det blir en del overraskelser når en blir barneeier. Og noen kommer utvilsomt første gang en reiser på ferie med de små.

Om du forventer deg å kunne slappe av, nyte livet og ta det helt med ro, så vil opplevelsen bli litt som å våkne som Hillary-supporter morgenen etter det amerikanske presidentvalget.

Ja, du vil i så fall bli skuffa. Men ta det med ro, om en legger forventningslista lavt, innser at ferie med barn ikke akkurat er det samme som feriene du hadde tidligere, og følger mine 5 tips nedenfor, så skal du se sommeren likevel blir ypperlig!

1. Små barn tar ekstremt mye plass!
Tidligere, når jeg og mammaen dro på ferie, var det såvidt jeg hadde med meg håndbagasje. Her er det viktig å understreke at dette gjaldt meg og ikke mammaen. Krølltang, sminke, uante mengder hudpleieprodukter og uvisst antall klesskift krever utvilsomt mer.

Men langt nær så mye som oppakningen til en liten baby. Faktum er at jo mindre mennesker er, dess mer plass tar dem.

Så ikke kryss av for «kun håndbagasje» når du bestiller flybilletten. De 40 kronene du sparer der og da vil koste deg dyrt senere.

Ikke bare må du ha med klesskift. De skal også ha bleier og våtservietter for hele ferien, 15 ulike kremer for sart hud, badetøy, UV-dress, solhatt for alle situasjoner, tåteflaske, babycall, brystpumpe, bæresele, bæresjal, vannkoker og sammenleggbart badekar.

Ok de to siste var sannsynligvis en overdrivelse. Men her er det ingen grunn til å satse på å reise lett. Heldigvis kan du i det minste sende vogna gratis om du skal ut og fly. Og der blir mitt neste tips viktig!

2. Utnytt vogna!
Vogna reiser tom, og det kan du med hell utnytte. Fyll den opp med bleier, klesskift og alt annet som overlever røff behandling. Du vil umulig få plass til alt du trenger i vogna, men du vil lett spare deg for et ekstra kolli.

Du må forresten huske å pakke vogna rett om du skal fly. Ta av hjul om det er mulig, setebøyle bør tas av, og for all del løsne bremsen og ta ned kalesjen.

Bagasjehåndteringen har tatt knekken på vogna vår flere ganger. Selv om vi har fått tilbake på forsikringen har det likevel ikke vært veldig stas å trille rundt på ferie med vogn lappet sammen med gaffatape.

3. Skaff deg overnatting med balkong!
Ser du for deg at det blir en easy match med barn på tur? At de vil sove søtt i vogna si mens du og din kjære nyter en rolig middag på uterestaurant i Italia? Før dere rolig triller hjem til hotellrommet for å legge dere? Lykke til…

Kan hende er du heldig en kveld eller to. Men du bør beregne at det blir enda flere kvelder hvor du henger på hotellrommet og desperat forsøker å få den lille til å sove. Da er det veldig greit med en balkong hvor mamma og pappa kan hvile ut på når roen endelig senker seg. Og kanskje like greit å bestille middag via room service som nytes nettopp der. De ekstra kronene du bruker på rom med balkong er gull verdt!

Enda bedre er nesten å leie en hel leilighet via Airbnb eller andre. Da står du fritt til å lukke døra til barnerommet, og nyte ferien til det fulle når de sovner. Ikke minst kan du lage en del måltider i fred og mak, noe du fort lærer blir en luksus på ferie med små barn.

4. Vær varsom med restaurantbesøk
Restaurantbesøk med små barn er nemlig en av de store prøvelsene for foreldre. Dette gjelder ikke kun mens barna er bittesmå. Den utfordringen blir nesten større med barnas alder.

Jeg har selv lært meg at det beste er å beklage på forhånd til andre i vår umiddelbare nærhet i det vi setter oss ned med tre overivrige barn på slep. For det er ikke rent få romantiske middager som har ruinert ved vårt nærvær.

Men du kommer ikke utenom restaurantbesøk på feireturen. Ta da gjerne med noe barna kan underholdes med, og sats på å sitte ute om det er mulig. Da barna kan beskue området, eller ta seg en liten løpetur når maurene i rompa biter som verst.

Ikke sats på en restaurant med krystallglass og linduker, og legg besøket ditt til et tidsrom utenom alle andres. Da slipper dere å vente for lenge på maten og det blir for ikke altfor sent for barna.

Så kan dere heller dyrke den ekte kulinariske opplevelsen en gang dere har mulighet til å dra ut uten barn.

5. Barna har også godt av ferie!
Barna har utvilsomt også godt av ferie. Og jeg mener da selvfølgelig fra sine egne foreldre. Bare tenk deg selv å måtte tilbringe uker i strekk med mennesker som til enhver tid forsøker sette grenser for hvor gøy en kan ha det!

Så det er helt innafor å sende barna på feriekoloni til besteforeldre, tanter og onkler, eller kanskje en langhelg av et overnattingsbesøk hos en god venn om de er gamle nok? Barna vil utvilsomt sette pris på alt som betyr forandring fra foreldrenes monotone mas.

Det er nettopp når slike muligheter byr seg at foreldrene snarest burde finne en billig billett til nærmeste romantiske storby og endelig få delt den romantiske middagen for to i fred og ro.

God tur og lykke til!

REKLAME

En ting er helt sikkert! Uten kaffe om morgenen blir jeg lite hyggelig å ha med å gjøre. Det er ikke akkurat da hverken mitt eller barnas tålmodighetsnivå er på sitt høyeste. Men nå har Head&Shoulders kommet med en ny sjampo som virker være perfekt for meg! Nemlig Head&Shoulders Men Ultra Hair Booster Anti-Dandruff.

Som annen Head&Shoulders shampo er den spesiallaget for å motvirke flass. Det er selvfølgelig vel og bra. Men personlig er jeg nok mest opptatt av det faktum at den inneholder koffein! Kan en stakkars småbarnsfar drømme om annet enn å massere inn koffein i hodebunnen for å våkne om morgenen?

Ok, Head&Shoulders påstår dessverre ikke at sjampoen deres hjelper til å vekke deg om morgenen. Men de lover at koffeinen i den nye sjampoen skal styrke håret ditt slik at du unngår unødvendig hårtap. Etter å ha sett mine egne viker krype stadig kjappere oppover ettersom det har kommet flere barn til i huset er kanskje heller ikke det helt dumt.

De påpeker også at uønsket flass ikke er det som skal stoppe deg i hverdagen. Samme om du har som mål å være en god far eller fotballproff på høyt nivå.

Jeg bruker selv Head&Shoulder daglig. Men jeg tror kanskje mine muligheter for å bli fotballproff for lengst er forbi, selv om jeg sulle ta i bruk den nye versjonen deres. Men jeg kan jo i det minste håpe at vikene stagnerer rettretten sin noe. Så har jeg kanskje fortsatt noen gode år med hårvask igjen.

Reklame i samarbeid med Head&Shoulders.

Vi teller juni måned og endelig er sommeren helt sikkert her! Og jeg kan love deg at den er etterlengtet, for endelig er marerittet over! For denne gang…

Mange tror kanskje at grunnen til at småbarnsforeldre ofte ser litt ekstra slitne ut, har raskt vikende hårmanke og generelle tendenser til fremskyndet aldring, er på grunn av våkenetter og nattlige bleieskift. Men dette er kun deler av sannheten. Det er nemlig ett daglig gjøremål som tærer ekstra mye på både sinn og fysikk. Spesielt om vinteren.

Jeg snakker om tidsrommet om morgenen fra jeg sier «Nå må vi kle på oss for å gå!» til vi faktisk er ferdig påkledde og ute av døra. Jeg tror dette alene har fremskyndet aldringen min med flere år i løpet av den siste vinteren. For på tross av ekstremt knallvær de siste ukene vil vinteren 2018 gå inn i historiebøkene som en av de hardeste vintrene i både kvinne og manns minne.

Vi snakker utvilsomt om en av de kaldeste vintrene vi har hatt på lenge. Så det var ikke rent få lag med klær som skulle tres på barna før de kunne bevege seg utendørs. De har jo sett mer ut som levende michelinmenn enn søte små barn. Men den Commedia del’Arte-forestillingen som har blitt fremvist hver eneste morgen hjemme hos oss ville imponert selv Dario Fo om han hadde vært i live til å bevitne den.

Thelma har vært rimelig enkel å ha med å gjøre. Hennes påkledning har blitt overlatt til henne selv så hun kommer seg fortest mulig ut døra. En vil jo helst slippe å stå inne for lenge når en endelig har fått på seg fem lag klær. Men Ellie har vært langt mer krevende.

Hun er ikke akkurat den som velvillig går ut av nattøyet for å ta på seg ullundertøy, flece, gjerne et ekstra lag med ull og bobledress. Samtidig som dette skal utføres har jeg som oftest hatt Frans på armen. Han har som oftest rundt dette tidspunktet vært klar for å sove og dertil dårlig humør.

Jeg fant sånn cirka ut i midten av januar at om jeg la opp til at det var førstemann til å ta på klærne, så kom Ellie kjapt i gang. Den gleden varte i knappe 2 minutter. Da ble alt hun i det minste hadde fått på revet av i bunnløs skuffelse over at storesøster nok en gang vant en konkurranse. Det tok cirka ti ganger så lang tid å overbevise henne om at vi likevel måtte forsøke igjen.

Jeg innså raskt at det aller beste var å kle på Frans først og få han satt i vognoverdelen som stod i gangen. På den måten hadde jeg i det minste begge hendene fri for å fokusere på Ellie. Det hjalp ikke veldig på hennes velvillighet og forståelse for pappas økende frustrasjon, men i det minste kunne jeg konsentrere meg noe bedre. En kan likevel tenke seg frem til at en fullt påkledd småtrøtt ettåring ikke akkurat blir gladere å ha med å gjøre når han sitter fastspent i en vogn og svetten begynner å renne innendørs.

Jeg kan garantere at jeg også har vært rimelig svett. Og mer enn en gang har jeg opplevd at i det jeg endelig har fått på Ellie både ullundertøy og dress, så har Frans, heretter omtalt som Houdini Junior, på mirakuløst vis kommet seg ut av vognoverdelen, fått av seg halve sin dress og krabbet rundt med den slepende etter seg.

Dette medfører selvfølgelig rungende latter fra Ellie som, mens jeg fanger inn rømlingen og får han sømmelig kledd og på plass igjen, drar av seg sin egen dress og krabber rundt for å etterligne lillebror.

Og tror du ikke at når vi omsider endelig er klare til å dra, selvfølgelig alltid forsinket og for lengst utslitt, så innser Ellie at den tidligere bastante meldingen om at hun absolutt ikke må på do ikke øyeblikkelig må strykes fra loggen. Og Frans trenger selvfølgelig ny bleie. Når du kan lukte det gjennom fem lag klær er det et tegn som vanskelig kan overses.

Men vi kom oss faktisk som oftest ut av døra til slutt. Det var gjerne da jeg oppdaget at hun eldste hverken hadde tatt på vinterlue, varme votter eller skjerf. Så da måtte visst hun også likevel ha hjelp til å kle på seg.

Jeg kan garantere at det er mer enn en gang etter en slik økt at jeg føler jeg lett kunne lagt meg til å sove som etter en knallhard dag. Noen treningsøkt for å få i gang blodsirkulasjonen er i hvert fall ikke det småbarnsforeldre trenger.

Men nå er endelig sommeren her! Og jeg lover at den verdsettes til det fulle! Kle på barna er jo blitt til en lek. Bare de får på seg sko er de i prinsippet klare til å løpe ut. Og det er hakket lettere å overtale dem til å ta på seg en lett sommerkjole eller en shorts enn om en kommer triumferende med ullundertøy og bobledress. Med været vi har hatt i det siste har det nesten vært mer nødvendig å kle av dem eller å kle på.

Jeg kan garantere deg at denne gleden hever energinivået og dagsformen til småbarnsforeldre til nye høyder. Det er slett ikke uten grunn at været bringer frem store smil hos flere. Vi har tross alt overlevd den store vinterkrigen 2018.

Nå håper jeg bare sommeren holder seg en god stund, og at lykken kan vare. Men jeg innser at etter sommer kommer vinter. Da er det bare å stålsette seg for nok en farse som vil kunne underholde flere. Bare garantert ikke meg selv. Jeg vurderer sterkt billettsalg for alle som vil komme å bivåne moroa.

Følge Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.