Gravide kvinner kan være verdens vakreste. Men de har også sterke meninger om det meste.

Hadde jeg vært informasjonsansvarlig for et parti hadde jeg sendt mine mest gravide partimedlemmer i ilden hver gang viktige temaer skulle debatteres. De hadde garantert gått av med seieren hver eneste gang.

Og om alle partiene hadde gjort det samme ville partilederdebattene på TV blitt langt mer interessante for oss alle.

Kort sagt, du vil vanskelig vinne en debatt med en gravid kvinne. Og noen diskusjoner bør du holde deg langt unna. Ikke bare er du dømt til å tape. Faren er også stor for at du får varige fysiske mén.

Her er 5 diskusjoner du aldri bør ta med en gravid kvinne.

1. Tror du jeg er gravid?
Mensen har uteblitt i et halvt år, de to stripene på graviditetstesten lyser så det gjør vondt i øynene og den digitale testen er en eneste stor smiley.

Ultralyden kan til og med ha vist et lite vesen med både øyne, hender, munn, og et bankende hjerte. Likevel kan dette spørsmålet gjentas helt til babyen er trygt plassert ved mammaens bryst.

I det en stakkars vordende far forsiktig forsøker å antyde at den stadig voksende magen burde være et hint, er risikoen stor for at han sekundet etter stirrer rett inn i hvitøyet til sin kjære som snerrende freser «Hvordan kan du være så sikker!? Er du lege kanskje? Det kan jo hende det er luft!»

2. Jeg skal føde i et badekar, rommet skal være fylt med levende lys, fullmånen skal lyse inn gjennom et takvindu, en indisk sjaman synger beroligende salmer og du skal sitte oppi sammen med meg når kjærlighetsbarnet vårt kommer til verden.
Det fins utallige utgaver av denne. Poenget er at gravide kvinner har god tid til å planlegge fødselen sin. Og det gjør de. Ofte til den minste detalj.

Noen er av typen som den ovenstående, andre har ikke større ønske enn full narkose. Men for den vordende far er det ikke noe poeng i å kaste deg inn i planlegningen og diskutere denne.

Nikk og si «Ja kjære» akkurat som du gjorde da bryllupet ble planlagt. Når det kommer til stykket er det, til forskjell fra et bryllup, umulig å regissere en fødsel. Barn kommer til verden når og hvordan de selv ønsker.

Bare vær forberedt på alt. Også at du kanskje selv må trå til oppi badekaret.

3. Jeg vil ha hockeypulver nå!
Det er en velkjent sak at gravide kvinner får de merkeligste lyster til de rareste tider. Særlig når det gjelder mat. Og det er vi menn som forventes å skaffe godsakene til veie.

En venninne av meg hadde en forkjærlighet for lakris-is mens hun var gravid. Men kun den fra Hjem-Is. Midt i januar. Klokken 3 om natten. Hvordan mannen hennes løste den utfordringen aner jeg ikke. Men jeg tviler på at han tok saken opp til diskusjon. Han er en altfor fornuftig fyr til det.

4. Syns du jeg er tjukk?
Her er det bare en ting ås si: It’s a trap! Samme hva du svarer på dette spørsmålet, så vil det være galt.

Enhver oppegående mann vil selvfølgelig vite at det korrekte svaret på dette spørsmålet er «Jeg syns du er fantastisk vakker». Dette vil høyst sannsynlig medføre anklager om at du er pervers, eller at du rett og slett juger. Alternativt vil du få høre «Du tror ikke jeg er gravid du!»

Derimot å si «Ja, jeg syns du er blitt skikkelig tjukkas.» må du for all del ikke finne på. Et klassisk catch 22 her altså. Jeg anbefaler alle menn med gravide kvinner i hjemmet å ha en sjokoladebit på lur til dette spørsmålet kommer opp. Sjokolade fungerer nesten alltid som avledningsmanøver på gravide kvinner.

5. Du forstår ikke hvor slitsomt det er å være gravid!
Du kan hente så mye vann du orker, stable putene høyere enn noen gang og tilby både fotmassasje og vaske huset hver uke. Du vil uansett få høre dette en eller annen gang i løpet av de 9 månedene graviditeten varer.

Jeg skal innrømme at da jeg fikk denne var da jeg kom hjem etter noen få øl med gode venner. Jeg syns det var en god idé å hoppe i senga og foreslå at vi skulle se om det gikk an å skape et vidunder til mens vi først var i gang. Ikke særlig smart gjort, men jeg var i det minste smart nok til ikke å ta diskusjonen dagen derpå.

Dette er ikke tidspunktet hvor du trekker frem dine opplevelser fra helvetesuka i militæret eller da du tok blindtarmen som 17-åring. Bare innrøm at du ikke har anelse om hvor slitsomt det er, vær glad for at du slipper å finne det ut, og gi en liten applaus til de som faktisk orker. Såpass fortjener de.