Det er mye merkelige ting voksne skal ha barn til å gjøre under slagordet «Dette er noe du garantert kommer til å storkose deg med!» Selv kommer jeg stadig på morsomme aktiviteter for aktiviteter som Thelma, Ellie og Frans kanskje ikke jubler like mye over som jeg hadde håpet på. F.eks. leken «Nå skal vi ut og leke i stede for å se på iPad!» Merkelig hvordan akkurat den setningen ikke akkurat skaper feststemning.

Men jeg må jo innrømme at det fins en del aktiviteter jeg ble utsatt for som barn og som skulle være gøy, men som jo slettes ikke var det.

Denne listen er 100% subjektiv og det er mulig du har andre oppfatninger her. Men da er det ikke meg det er noe galt med.

Grille pinnebrød
Dette var en opplevelse som jeg aldri forstod poenget med, men som vi til stadighet gjentok på ulike klasseturer. Først ble vi dratt et stykke inn i skogen før hver og en av oss fikk utdelt en pinne og en klump med deig.

Hva som var i denne deigen aner jeg fortsatt ikke, men jeg syntes å huske at før hver og en av disse dagene så hadde vi jobbet med trolldeig. Dette er forøvrig en annen aktivitet som nok er ment for å glede små barnehjerter, men som slett ikke når opp til formålet.

Uansett satte vi denne ukjente massen på pinnen vi fikk og satte den over bålet. Resultatet ble et svartsvidd et eller annet som nok mest hørte hjemme på den postmoderne avdelingen hos Høstutstillingen. Spiselig var det hvertfall ikke. Det var beinhardt og smakte av kull, salt og skuffa barnetårer.

Multekrem
Hvem kom på denne ideen? «Du, vi tar noe som er dritgodt, blander det med disse sure bærene med en sterk bismak av mugg. som er fulle av små steiner og serverer det til barna. De er jo så dumme at de spiser alt!»

Dette minner meg mest om en venn av meg som måtte ta tran sammen med sjokolademelken sin.

Jeg har forsåvidt aldri forstått greia med multer. De var en stor del av barndommen min siden mamma og pappa ble rabiate om de luktet at det var multeland i nærheten. Og det gjorde de. Jeg husker fortsatt flere bilferier som ble forlenget med utallige kilometre på grunn av avstikkere inn i skogen for å få med seg dette oppskrytte bæret hjem.

Om noen vil ha, så har sikkert mamma og pappa et godt lager i fryseren sin. Jeg spiste dem i hvert fall ikke.

Dette kommer forøvrig på linje med rabarbra med sukker. Dette er garantert voksenpåfunn for å lure barna til å få i seg «noe sunt». Og jeg lot meg lure. Utallige ganger.

Konfirmasjonsfest
Dette må også være en voksenoppfinnelse. Hvilken 14-15-åring tenker «Åh! En fest til ære for meg! Uten noen av mine venner, men hvor vi samler hele slekta, også grandtante Olga og filleonkel Johan som jeg knapt kjenner. Ja det høres dritkult ut! Også serverer vi snitter og cabaret! Yolo!»

Ikke bare det, men en må også høre Tante Guri fortelle pinlige historier fra de få gangene hun møtte deg før du fikk noe eget minne. Og filleonkel Johan, som egentlig hadde håpet å slippe å ta turen, har dyppet seg såpass langt ned i 80-talls punsjen at han slever allerede før forretten er servert.

Eneste fordelen med konfirmasjon for konfirmanten selv er de store mengdene med penger de for inn. Det er reinspikka oppskrift på å skape små grådige kapitalister som tilber Ayn Rand og Margareth Tacher som de nye gudene.

Om de hadde visst at dette beløpet omtrent er halvparten av det mammaen og pappaen har tatt av arven for å bruke på «feiringen» ville neppe noen tenåring frivillig utsette seg for dette.

Spille instrument
Alle barn ser for seg at verden vil bli fantastisk om de bare får spille et instrument. Verden hadde blitt et mye bedre sted om mange barn hadde sluppet. Bare tenk på 17. mai. Selv trodde jeg også sterkt på denne utopien da jeg var liten.

Lenge var da også mitt høyeste ønske å spille trommer. Korps var det ikke snakk om i min familie, men gleden min var vel så stor da mamma og pappa meldte meg på den lokale musikkskolen.

Gleden var ikke like stor da det viste seg at de hadde meldt meg på kurs i tverrfløyte.

De hadde vel såpass vett at de tenkte at det ville være mer overkommelig å høre meg øve på dette i stede for trommer. Der tok de feil. Det er utrolig hvor surt en tverrfløyte kan låte når den trakteres av en 10-åring uten gehør.

Og jeg beklager ovenfor alle tidligere klassekamerater som ble utsatt for dette på hver bidige avslutning. Jeg skal innrømme at det fins de barn som faktisk kan noter og ikke er totalt tonedøve som det jeg var. Men jeg har til gode å se noen av disse som ser lykkelige ut.

Hvilke forventninger til lykkelige stunder hadde du som liten som ble totalt knust i møte med livets harde realiteter?

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.