Jeg så for meg at det å starte i jobb igjen etter 7 måneder med pappaperm skulle bli litt som en klassisk barnehagetilvenning. Med kort dag, mye rolig kaffedrikking og kanskje en liten hvilestund underveis. Så enkelt skulle det visst ikke bli.
Alt lå jo til rette for en svært så myk oppstart. Med tanke på at mange fortsatt har ferie burde det jo nesten være tomt i gangene på jobben. Det viste det seg at det ikke var. Tvert imot var de fleste av mine kolleger tilbake og hadde vært det en ukes tid. Med andre ord var de godt i gang med hverdagen.
Jeg hadde også mine anelser om at det ikke ville bli en veldig myk start da jeg allerede før ferien begynte å motta møteinnkallinger for første arbeidsdag.
Jeg tok derfor et strategisk valg i dag morges. Jeg tok tilsynelatende på meg noen helt anstendige arbeidsklær. Men sannheten var at jeg planla å gå mest mulig i ett med veggen og gulvene i korridoren i tilfelle noen skulle komme løpende med presserende arbeidsoppgaver. En skal ikke undervurdere en god kamuflasje om en ønsker å nyte kaffen sin i fred.
Kamuflasjen hjalp visst ikke så mye. For min tilbakekomst til de samfunnsnyttiges rekker ble behørig lagt merke til. Heldigvis med stor glede og ikke en bør med arbeidsoppgaver med kort tidsfrist. Årsaken til det er nok at min tilbakekomst enda ikke er viden kjent enda. Men ryktene på huset går fort, så de vil tidsnok renne inn.
Men nå som jeg har fått en dag med rimelig myk oppstart, bortsett fra et hyggelig møte som planlagt og det faktum at jeg slet litt med å huske passordet jeg satt før jeg gikk ut i permisjon, så skal jeg være klar for det som kommer.
Det eneste som kanskje var alarmerende er det faktum at jeg konstant gikk på tå hev og lyttet etter om det var noen små barn som våknet etter hvilestunden. Den bekymringen vil det nok være vanskelig å riste av seg på en stund.
PS: Frans hadde en strålende dag i barnehagen. Ifølge ryktene sov han seg gjennom halvparten av dagen, så det er tydelig at han har et stort behov for hvile etter 7 måneder i lag med pappaen.