Da er høstens store eventyr i gang! Frans har gjennomført sine første dager med barnehagetilvenning!

Jeg og mammaen hadde en liten disputt før oppstart. Uenigheten handlet om hvorvidt det var for mye om begge foreldrene dukket opp første dag.

Helt ærlig mente jeg at om mammaen uansett planla å ta turen, så kunne jeg utnytte muligheten til å få et par rolige timer hjemme. Kanskje akkompagnert av en kopp kaffe eller to og de siste sjokoladebitene som jeg har gjemt bort innerst i skapet.

Som alltid tapte jeg selvfølgelig diskusjonen. Og det gikk helt greit at begge var tilstede første dag. Mammaen forlot åstedet etter en times tid, da hadde hun fått hilst pent, fått praktisk info og sett at alt gikk bra.

Hva syns så Frans om barnehagen? Han har nok forstått at noe skal skje. Så så langt har han knapt nok sluppet meg av syne.

Den første dagen var vi jo der sammen. Dag to var planen at jeg skulle holde meg litt på avstand mens han engasjerte seg med de andre voksne. Men så snart han fikk fatt i en leke kom han sporenstreks løpende til meg.

Dag 3 forlot jeg barnehagen helt, men da hadde han sovnet tvert og rakk bare såvidt å våkne før jeg var tilbake igjen. Men han fikk i det minste testet en god time på egenhånd uten pappaen.

I morgen er det ingen nåde. Da må jeg tilbake på jobb! Selv om vi forsøker å få til en myk start med litt kortere dager, så blir det klart et eventyr for Frans!

Men jeg tipper han tar dette eventyret på strak arm og vil stortrives!

Da er jeg hakket mer bekymret for meg som skal tilbake på jobb etter 7 måneders fravær. Er det lov å ta litt myk tilvenning i starten? Si kun et par timer første dag, og kanskje en skikkelig soveplasser midt på dagen?

Følg min første arbeidsdag på Instagram!