Dette er den perfekte aldersforskjellen mellom søsken!

Hvilket aldersspenn er det perfekte om en skal ha flere barn? Vi har funnet formelen som gir mest glede og minst utfordringer!

Det å få barn kan fort virke avhengighetsskapende, i hvert fall til et visst punkt. Når du først har fått èn er det lett å se for seg at dere skal få en, eller gjerne et par til.

Ikke bare for at den enbårne skal få søsken å dele frustrasjonen over mamma og pappa med, men rett og slett fordi det er en enorm glede å ha små tassende føtter i hus!

Tro meg, det er ikke bare kvinner som føler kallet når de ser tilbake på gamle babybilder. Det kan lett røre de fleste pappaer også.

Men når bør du egentlig tenke på å produsere flere? Etter å ha skapt tre mennesker til denne verden mener jeg og mammaen vi har funnet den perfekte formelen!

Det er jo noen kriterier som skal oppfylles. Kan hende disse er spesifikke for oss, men etter å ha forhørt meg litt rundt av andres erfaringer tror jeg vi kan slå fast at vi er rimelig normale på dette området.

Kriteriene er som følger:

  • Du vil ikke ha to bleiebarn på samme tid.
  • Du vil unngå måtte slite rundt med to barn i samme vogn.
  • Du vil at barna skal være såpass nære at de kan leke sammen.
En skal ikke undervurdere gleden for hele familien at barna er såpass nære at de kan leke naturlig sammen.

Jeg skal ikke påstå foreldre får mindre glede av barna selv om de kommer tett på hverandre. Men mange som har tvillinger kan nok bekrefte at det skal et lite uhell til før de hadde vurdert å få to tette igjen.

Alle kan sette pris på å bli trillet i ny og ne. Men jeg ville unngått å skulle manøvrere noe sånt som dette i rushtiden på bussen. Da er det greit at i hvert fall en kan gå selv.

Her kan en jo lett se for seg at det enkleste er å vente til det første barnet er forbi bleiestadiet og ferdig med vogn, før dere vurderer å sette i gang med produksjonen av en ny. Men som i alle livets undere spiller selvfølgelig noen uforutsette mirakler inn. Når det gjelder barn er dette blant annet trassalderen.

Her i huset har trassalderen kommet i 3-4 års alderen. Den er utvilsomt verdt et blogginnlegg i seg selv.

Alle som har opplevd en ektefølt trassalder kan nok være enige i at det ikke akkurat er tidspunktet du vurderer å sette i gang med en familieforøkelse. Jeg blir imponert om en i det hele tatt har energi til å forsøke når det står på som verst.

Det er vel heller omtrent på dette tidspunktet flere fedre fabulerer om å få utført et enkelt kirurgisk inngrep for å unngå å gå gjennom det samme igjen.

En ekte trassalder kan få mange tanker i spinn hos en utslitt pappa…

Men ta det med ro, trassalderen går over. Da glir livet over i en herlig fase hvor du nærmest har å gjøre med et nytt menneske i familien.

Det er sånn cirka nå barna begynner å klare seg mer selv. De leker mer fokusert og de kan med logisk, og ikke minst forståelig, setningsoppbygging gi uttrykk for både ønsker og sorger. Dette er rett og slett en såpass salig tid at foreldre fort ønsker å tviholde på den litt til.

Det er slike situasjoner som fort medfører at dere legger hele prosjekt «småsøsken» på is, og ikke tar tråden opp igjen før et par år senere. Da er selvfølgelig muligheten for tidlig vennskap mellom søsknene forbi. Det er få 10-åringer som ønsker å leke i sandkassa alt for lenge med en attpåklatt.

Hva er så det perfekte tidspunktet? Sånn cirka akkurat i det storesøsken fyller 3 år! Om dere klarer å produsere det nye tilfanget til familien sånn cirka 9 måneder før vil dere treffe rimelig godt.

Da rekker akkurat storesøsken å bli ferdig med bleie til lillebroren eller lillesøsteren kommer ut. Om ikke helt frivillig lar de i det minste motvillig det nye familiemedlemmet overta plassen i vogna. Aldersforskjellen på 3 år er akkurat nok til at de kan leke godt sammen. Og storesøsken har, i det minste på tidspunktet småsøsken blir skapt, enda ikke kommet i trassalderen. Da virker det ikke helt utenkelig å få en til.

Tre år mellom hver er en perfekt aldersforskjell!

Det faktum at de godt kan stå midt i det i det den lille kommer ut er en annen sak. Da er det uansett for sent å ombestemme seg.

Jeg skal glatt innrømme at det var en periode da vår mellomste, Ellie, befant seg på høyden av sin trassalder og vår yngste Frans, i en alder av 6 måneder, begynte å bli særdeles aktiv, både om dagen og natten. Der og da tenkte jeg mitt om hvor oppegående beslutning det var vi hadde tatt da vi gikk for en hat-trick. Men jeg har ikke angret et sekund.

Vi merker utvilsomt at vi har fått tre barn som er akkurat passe spredd i alder til at de lett kan finne felles interesser, og ikke minst rotte seg sammen. Til våre foreldres både bekymring, men aller mest glede!

Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

En skal ikke undervurdere gleden det gir å ha søsken som en kan dele sin frustrasjon over foreldrene med. På tross av at det kan være utfordrende for alle og enhver til tider.

1 kommentar

  1. Ulempen med 3 års mellomrom kommer om noen år…. Når alle tre har skoleavslutning siste året på henholdsvis barneskolen, ungdomsskolen og videregående samme dag! Hvem er det da som ikke får med en forelder? Derfor har vi nesten 4 år mellom våre

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *