Det er utvilsomt noe unikt å bli pappa. Og enkelte opplevelser av kjærlighet fra små babyer er så spesielle at selv mødre aldri får oppleve dem!

Det å bli pappa er noe helt spesielt. En får utvilsomt et unikt bånd til den lille rosa klumpen allerede før den ser dagslys. Kjærligheten en føler til det lille nurket er utømmelig.

Og det hender også en får den samme kjærligheten tilbake.

Men samtidig er det ikke alltid vi pappaer akkurat står først i køen når det gjelder å være barnets favoritt. Det faktum at vi ikke har pupp er nok en faktor som spiller inn. Og det momentet gir seg utslag i enkelte «gleder» som det kun er vi pappaer som får oppleve, og som en mamma aldri vil få følelsen av.

1. Ta for eksempel når vi pappaer kommer hjem fra jobb etter en lang dag. Hvordan vi nær løper til døra for endelig å se vårt lille vidunder igjen.

Ingenting er som å bli møtt av et forundret blikk fra den lille i det vi kommer inn døra. Og mammaen, som er på nippet til å få varig ryggskade, overlater bæreansvaret til deg. Du kan være rimelig sikker på at rommet fylles av skrik så snart mammaen beveger seg maks tre meter unna.

2. Eller som når du tar ansvaret og har våknet tidlig på morgenen, sitter i harmonisk lek med den lille på gulvet og endelig skaper litt skikkelig kontakt mellom far og barn.

Harmonien går raskt over i et lite kaos i det mammaen i et hastig øyeblikk viser seg på vei mellom soverom og bad. Det kan da fort virke som den unike kontakten kanskje ikke er like viktig for barnet som for deg.

3. Og ingenting er som å trille sitt eget barn i vogna mens den sover og føle at du virkelig er en mann som vokter over og tar ansvar for ditt eget barns ve og vel med hjertet fylt av kjærlighet for den lille.

Kjærlighetsfølelsen viser seg fort å ikke være like gjensidig i det ungen våkner, ser på deg, og setter opp en skuffet mine når den innser at det er pappa og ikke mennesket med pupp som triller vogna.

4. Men den største kjærlighetserklæringen en pappa mottar skjer utvilsomt nattestid. For få opplevelser fyller vel hjertet med mer varme enn når en hører den lille gråter, går varsomt inn på barnerommet, hører gråten stilne og ser to øyne som lyser mot deg fulle av forventning.

Hvorpå stillheten snarest brytes når ungen forstår at det er pappa som har kommet inn, setter inn et hyl før den kaster seg ned i sprinkelsenga i total skuffelse. Om ungen virkelig setter prikken over I-en så makter den også å kjøre hodet inn i sengegjerdet på veien ned bare for å understreke hvor glad den er for å se deg.

Det er utvilsomt noen hindre på veien for å kunne oppnå følelsen av total kjærlighet som pappa. Følelsen av maktesløshet når alt du gjør uansett blir feil er nok noe de fleste pappaer får føle på.

Men uansett, og spesielt når avhengigheten av mammaens pupp slipper taket, vil innsatsen du legger inn nå krones med belønning. Om et år eller to, eller kanskje allerede i morgen, er det mammaen som vil bli møtt av et hyl om natten og knallhardt krav om at her er det kun pappa som gjelder!

Følg den Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.