Bør vi lese eventyr for barna våre?

Som de fleste oppegående foreldre anså vi det som vår plikt å kjøpe inn en boksamling med eventyr da vi fikk barn. I retrospekt lurer jeg på hva som egentlig gikk av oss. For dette kan umulig noen ha noe nytte av.

For det første er halvparten av dem totalt uforståelige. Ta for eksempel eventyret om prinsessa som ikke kunne målbindes. Bare ved tittelen alene begynner jo en stakkars forelder å slite. For hvem bruker i dag ordet «målbinde» i dagligtalen?

Det er ikke akkurat på kveldstid ved sengekanten at du har lyst til å måtte bla opp i ordboka for å kunne forklare barna hva du faktisk sitter og leser for dem.

Men når selve eventyret starter blir det jo ikke akkurat lettere. For Askeladden finner seg nemlig noe så allment velkjent som en «vidjespenning» på sin vei. Du skal være rimelig interessert i historisk norsk bindetradisjon for å kunne forklare den for barna uten å ty til Internett. Og ikke nok med det. Videre finner han både en «skålbrott» og en «blei».

Allerede her har nok tankene til både barn og foreldre havnet på ville veier om hva Askeladden egentlig har plukket opp på veien. Og enda har han ikke engang kommet frem til den famøse prinsessa som han først skal måle og så binde.

Og det er jo ikke bare ordene i seg selv som kan få det til å gå i stå for oss foreldre. Det er neppe mange andre enn harbarka ulvemotstandere som kan fortelle «Rødhette og Ulven» med særlig innlevelse. Og hvorfor Askeladden ikke kan forsøke å bli kjent med trollet han eter om kapp med hadde jo vært mer interessant å moralisere rundt. I stede lar vi barna få høre at han overtaler trollet til et høyst ufrivillig selvmord ved harakiri.

Disse eventyrene er vel i bunn og grunn sterke advarsler til barna våre om å ikke bevege seg ut i skogen om de ønsker å beholde livet. Men er det kanskje noe våre barn nettopp kunne trenge er det jo å løsrive seg fra skjermene og oppsøke skogens mysterier. Jeg har en anelse om at de fleste skoger i Norge er rimelig trygge å gå i nå til dags. Så om en er ute etter annet enn beinhard propaganda for ulvejakt bør en kanskje la Rødhette få ligge i fred slik eventyret er skrevet ned i dag.

Men jeg er egentlig aller mest sjokkert over at ingen for lengst har ropt varsku angående kjønnsrollemønsteret i eventyrenes verden. Og da spesielt alle metoo-skandalene som så å si står i kø! Her er det jo såpass at selv et gjennomsnittlig norsk partilandsmøte, eller en knapp liten samling på hyttetur, ville syns det ble for mye av det gode.

Bare ta stakkars Tornerose som ligger trygt og godt i senga si og sover. Mens hun ligger der kaster en totalt ukjent mann seg over henne og river henne ut av søvnen mens han presser sine egne lepper mot hennes.

Eller hva med Snehvit? Hun befinner seg jo i nær komatose, kanskje mer død enn levende, i det hun får en manns tunge stukket langt ned i halsen. Det hele mens syv små karer, som hun anser som sine nærmeste venner, heier den vilt fremmede mannen frem.

Det høres jo ut som et mareritt av et nachspiel. Nettopp av den typen vi ønsker å lære våre små å unngå. Uansett kjønn, størrelse og sosial bakgrunn.

Eventyr har unektelig til enhver tid hatt en moralsk verdi, og gjennom muntlig gjenfortelling blitt satt i en kontekst som passet tidsånden da den ble gjenfortalt. Kanskje det er på tide for oss foreldre å ta opp igjen denne gamle arven og rett og slett la bøkene ligge og fortelle barna våre eventyrene i vår egen form?

Kanskje vi da endelig vil se en prinsesse som setter foten ned når pappaen lover henne bort til hvem det skal være, et troll som viser seg å være rett så trivelig når en først blir kjent med det, eller kanskje en sovende Tornerose som roper «Stopp det er min kropp!» når vilt fremmede kaster seg over henne. Det kunne jo vært en idé å introdusere seg selv og ta en kopp kaffe for å bli kjent først i det minste?

Så kan det bli interessant å se hvordan disse eventyrene blir gjenfortalt til våre barns barn når de en dag vokser opp.

Følg den eventyrlige Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

2 kommentarer

  1. Anniken

    Årets innlegg superpapsen 🙂
    Digger tekstene dine og Instagram! ønsker dere god tur til Danmark!

    1. bukker og neier!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *