Enkelte har kanskje klødd seg i hodet og undret på hva som egentlig skjedde under årets aprilsnarr. Jeg skrøt jo høylytt over at jeg skulle overgå fjorårets spøk. Det viste seg at ikke alle syns spøken var like morsom som jeg så for meg.
Det viser seg nemlig at komboen ren bleie, oppkutta banan, knuste peanøtter og sjokoladepålegg ikke skaper den barnslige gleden jeg så for meg i mitt hode.
Spesielt ikke når en forsyner seg av innholdet foran barna mens en høylytt spør hva Frans egentlig har spist.
Som dere kanskje forstår ble ikke spøken akkurat mottatt med latter. Og spøken var visst definitivt over da Ellie ga klare tegn til at frokosten hun akkurat hadde fått i seg var på vei opp igjen.
Personlig mener jeg jo at dette burde vært tidenes spøk. Og at den skapte liv er det absolutt ingen tvil om. Om den var verdt den trykkende stillheten i bilen hele veien fra Hardanger til Oslo er jeg derimot ikke sikker på.
Men jeg er ganske trygg på at barna, om ikke annet, har fått seg et minne for livet. Og at ordet «aprilsnarr» ikke bør nevnes her i huset på en stund fremover. Hvertfall ikke før om et års tid.