Det sies at ett barn er som ingen og to barn er som ti. Akkurat den påstanden kan nok diskuteres, for den som påstår at ett barn er som ingen har neppe hatt barn selv. Men hvis to barn er som ti, hvordan er det da å ha tre barn?
At livet endrer seg i takt med antall barn er det ingen tvil om. Og overgangen fra 1 til 2 er unektelig ganske stor. Med 1 barn åpner det seg ganske store muligheter for foreldrene til å fordele jobben.
For eksempel oppdaget vi raskt på vår første solfylte ferie med Thelma at vi kunne alternere litt og ta en time hver hvor en kunne slappe av på stranda med en god bok. Og da det var sovetid midt på dagen hadde plutselig begge to hendene frie!
Da vi et par år senere satt med hvert vårt barn på fanget var det ikke like flust med muligheter til å få lest ferdig boka vi hadde tatt med på ferien.
Men hva skjer egentlig når en hever nivået med nok et barn? For å si det sånn var jeg ganske kjepphøy den første måneden. Jeg hadde sett for meg at det skulle bli rimelig hett, men tvert imot gikk det på skinner. Vi var rutinerte som foreldre og forberedt på den første tiden, begge de eldste barnaThelma og Ellie hadde funnet noenlunde faste rutiner, ikke minst var Frans ganske grei å ha med å gjøre.
Så lenge han fikk både mat og søvn gjorde han heller mindre oppstyr ut av livet. Jeg så for meg at han holdt hodet lavt i og med at han tross alt har to egenrådige storesøstre.
Men mine bekjente som hadde vært ute for dette sirkuset tidligere trakk en smule på smilebåndet over min noe skyhøye gange. De mumlet også et eller annet om å «vente til han minste runder 6 måneder». At jeg valgte å vende det døve øret til kan vel forklares med at hørselen er blitt noe redusert etter omgang med barn i hus, og en god dose fornektelse av det åpenbare.
For barn gjør etter hvert ganske mye ut av seg. Og jeg kan garantere at vi i dag legger godt merke til også minstemanns tilstedeværelse. Når en plusser på en god periode med trassalder på den mellomste og en stadig lengre liste med fritidsaktiviteter på den eldste, skal jeg love deg at det til tider kan bli ganske hett i en familie hvor barna er i flertall.
Jeg har hørt enkelte påstå at barna holder dem unge. Selv tror jeg den fysiske alderen min har gjort et sprang på et par tiår frem i tid det siste halve året.
Min før så fyldige hårmanke har nådd et siste minste felles multiplum før den en gang for alle sier takk for seg. Skuldrene mine har nær tatt knekken etter flerfoldige timer med barn på skuldrene. Posene under øynene etter stadige oppvåkninger om nettene minner nok mer om en mann på 67 enn en viril 37-åring. Jeg har kink i nakken etter å ha sovnet i en stol på barnerommet litt for mange netter. Og jeg tror jeg har fått kronisk tinnitus på høyre øre etter alt for mye omgang med utestemme innendørs.
Og en skulle kanskje tro at lange trilleturer i frisk luft gjorde godt for både kropp og sjel. Men jeg kan garantere at en gjennomsnittlig 70-åring trolig har mer energi på kveldstid enn meg når alle 3 barna ligger i sengen for kvelden.
Men jeg tror neppe jeg er alene om dette. De fleste foreldre, enten det er snakk om 1, 2, 3 eller enda flere barn vil vel gå gjennom en periode hvor kroppen ikke akkurat blir sprekere. Det er bare å se på et bilde av deg selv før du ble forelder, så vil du trolig lett se en rimelig stor forskjell på dagens selvbilde.
Men selv om kanskje kroppen har fått sine slag, så er det ikke tvil om at livet blir hakket mer lekent med 3 barn. En skal ikke undervurdere livsgleden det gir å forsøke å imponere med saltomortale på trampoline om sommeren, løpe i vannsprederen, ta frem det gamle skateboardet fra garasjen for å lære barna pappaens gamle triks, eller bygge borg og kjøre en skikkelig snøballkrig om vinteren. Rett og slett alt det en ikke får lov til å gjøre som voksen om en ikke kan unnskylde seg med barn til stede. Barn vet å sette pris på livet på en måte som vi foreldre aller nådigst, og veldig heldig, får lov til å ta del i.
Og gleden det gir å se barna sette opp tidenes smil ved ditt åsyn er vel verdt både søvnløse netter, litt kink i nakken og tapet av hår.
Så ja, det er nok hakket mer jobb med 3 barn enn 2. Men at gleden, kjærligheten og lekenheten som kommer på kjøpet er verdt det er det ikke tvil om. Så gjelder det bare å klare å si stopp mens leken enda er god.
Som fostermor og mor, altså mor til 2 barn synes jeg egentlig at det gikk veldig greit for seg. Jeg ble mor for første gang i en alder av 33 år. Så klart litt stress med en helt ny tilværelse men det gikk seg fort til. Barnet var svært etterlengtet. I en alder av 36 år kom neste. I starten måtte vi jo finne dynamikken. Men med gode leggerutiner fra dag en, gikk det seg fort til. Nå er det kun 3-4 år til jeg blir 50 år og sitter med en 13 åring hjemme. Jeg føler meg ungdommelig, mye mer ung enn noen av de andre på min alder som sitter som besteforeldre.
Her er det venner på overnatting og tenåringsfnising og vi må henge med på sosiale medier for å kunne forstå dem bedre. Småbarnslivet er en ting, men jeg bruker å si at hele oppveksten til barnet krever sitt. Jeg føler i høyeste grad at å få barn sent, har holdt oss ung. Vi kan liksom ikke sette oss ned i hver vår stol når tenåringen ønsker en røff tur på badeland med påfølgende vannpolo i bassenget. Ei heller klage på dårlige ledd når tenåringen vil ut på en treningstur på ski. Da er det bare å henge med så godt vi kan.
Når det er blitt skolestart blir ettermiddagene fort annerledes. Allerede i første klasse kreves det at barnet må kunne sitte i ro en god del i løpet av skoledagen. Lekser blir også gitt allerede i første klasse. Og det er vi foreldre som ofte får den største støyten i form av å hjelpe til med lekser hjemme. Nok søvn for barnet er også viktig, og enda mer viktig er det når skolen krever sitt av konsentrasjon hele dagen.