Er seieren virkelig vår?

Jeg vet ikke om jeg helt tør å tro det. Men etter alt jeg kan lese i avisene ligger vi fedre, våre barn og alle mødre an til å dra inn en skikkelig seier!

Jeg snakker selvfølgelig om fedrekvoten. I følge alt jeg har maktet å lese meg til (eller rettere sagt skumlest, jeg har tross alt 3 barn), så har fornuften seiret og Stortinget vil ved flertall til å gå inn for å gjenninføre 14 ukers fedrekvote.

Jeg har en anelse om at selv Høyre, som opprinnelig ville fjerne fedrekvoten helt og nå ofisielt går inn for 10 uker lik vi har i dag, i det stille syns det er helt greit å gjenninføre 14 ukers fedrekvote.

Her skal jeg ikke legge ord i munnen på noen politikere, så ta den påstanden med en stor klype salt. Jeg skal heller ikke gni seiersrusen inn når stortinget med flertall stemmer for å utvide fedrekvoten. Men jeg vil gjerne få påpekt nok en gang hvilken elendig idé det var å endre på en ordning som hadde særs positive konsekvenser for både far og barn-forhold og likestilling.

Da vi hadde 14 uker pappaperm viste tall fra NAV en gradvis økning i tiden pappaerm tok foreldrepermisjon. Stadig flere familier så muligheter for at mor og far kunne dele deler av felleskvoten slik at pappaer tok mer ansvar hjemme tidlig og mammaer ikke ble gående hjemme unødvendig lenge. Denne trenden ble sågar brukt som argument for å kutte fedrekvoten med 4 uker til knappe 10. Siden stadig fler tok lengre perm så ville vel det bety at en ikke lenger trengte forbeholde permisjonstid for pappaer?

Det holdt selvfølgelig ikke, og med kuttet har en sett at antallet uker pappaer tar perm har sunket drastisk. 10 uker er såvidt nok tid til at pappaer får hilst på ungen. Og 10 uker er også akkurat passe til at arbeidsgiver ikke trenger ta inn noen vikar. I slike settinger er det ingen grunn til å skulle forlenge mora, tvert imot. Dermed blir mammaen sittende med store deler av permisjonen, mens pappaene blir avspist med kun kvoten de er tildelt og knapt nok det.

Ja, i en ideell verden kan foreldre velge fritt, men som samfunn har vi ikke kommet så langt. Og siden vanen ikke hadde fått tid til å sette seg fikk en naturlig nok en drastisk reduksjon.

Jeg håper selvfølgelig at med en fedrekvote på 14 uker som settes stabilt nå, så vil en kanskje en gang i fremtiden ha etablert pappapermisjonen såpass at en kan fjerne alt som heter kvoter og at foreldre seg i mellom, uavhengig av hva mor, far, arbeidsgivere, kollegaer, venner og samfunn rundt måtte mene burde være normen.

Jeg skal hvertfall feire når Stortinget vedtar dette. Og til alle som frykter at en økning av fedrekvoten vil ende med at menn til slutt må føde har jeg kun én ting å si: Det er allerede i gang!


Følg Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *