Som kjent planla mammaen storstilt venninnefest hjemme hos oss og kasta meg og barna ut i helgen. Overlevde vi?
Som alle oppegående fedre som blir kastet på dør med 3 barn på slep tok jeg selvfølgelig turen hjem til mine egne foreldre. Alle kan trenge litt bistand innimellom. De hadde derimot fått nyss i planene mine og betimelig bestilt seg reise til Berlin for helgen.
Med andre ord befant jeg meg alene i skogen i Ski med to elleville jenter og en særs puppeglad gutt.
Men jeg tror ingen kan klage!
Barna fikk i seg mat, de fikk skiftet klær når de skulle, ble underholdt og fikk til og med vasket seg. Vi tok til og med en liten tur, tente opp bål og grillet pølser og marshmellows.
En kan vel bemerke at pappa med hell kunne funnet en smule tørrere ved. Frans som hang i bæresele på meg vil neppe bli kvitt eimen av bållukt med det første.
Men det å henge sammen med mine egne barn på dagtid kan vel knapt nok kalles en utfordring, heller en ære. De er jo tross alt særs kule.
Men spenningen knyttet seg mest til nattestid. Dette var tross alt første gang Frans skulle være helt alene om natta kun med pappa og uten pupp.
Når mammaen spurte svarte jeg selvfølgelig at det gikk strålende, at han både spiste godt og sov søtt. En sier jo ikke annet til en bekymret mamma som egentlig skal kose seg på fest med venninner. Om hun trodde meg er en annen sak.
Sannheten er at det gikk rimelig bra. Frans sov som en stein, helt til cirka klokka 02:00 begge nettene. Derpå våknet han. Sulten var han ikke, men han nektet å legge seg i sin egen seng. Han fortsatte å våkne sånn cirka en gang i timen resten av natta frem til det var på tide å våkne rundt 6. Han hadde vel et innbitt håp om at mammaen skulle dukke opp hver gang han åpnet øynene.
Men bortsett fra litt mangelfull søvn, så må det nesten kalles en suksess.
Men jeg håper likevel ikke mammaen skal gjenta dette for ofte. Å være alene i skogen med 3 livlige barn er utvilsomt en opplevelse.
Da jeg tok meg selv i å faceswappe meg selv på farmor og farfars bad tok jeg det som et tydelig tegn på at det var på tide å komme seg hjem mens en hadde vettet noen lunde i behold.
Og jeg kan garantere at gjennsynsgleden da mammaen endelig dukket opp var enorm!
Alt i alt vil jeg si at jeg og barna bestod testen med glans. Og mammaen fikk kost seg med venninner som seg hør og bør. Men på tross av lange netter på henne også så var det jeg som endte opp med å sovne på sofaen foran BarneTV søndag kveld.
Så alenemødre og alenefedre: Dere har min aller største beundring! Jeg er dødsimponert over hva dere klarer!