Det er fra barn og fulle folk en skal høre sannheten sies det. I så fall ligger jeg syltynt an.

Denne uken var det nemlig siste dag med fotballtrening før sommeren for Thelma. Jepp, vi snakker utvilsomt om den neste Cantona, eller kanskje heller Ada Hegerberg. Thelma har i hvert fall stilen inne til å bli helproff på banen.

Ellie var også med for å heie storesøsteren frem. Men hun satt nok aller mest pris på iskremutdelingen som foregikk etter selve treningen. For selvfølgelig må fremtidige fotballproffer, og deres iherdig heiende småsøsken, få is når det nærmer seg sommer.

Men det var i det isen var spist opp at Ellie valgte å utbasunere sin virkelige dom over meg.

Det hele startet i rimelig ordnede former da hun pent spurte om hun kunne få en is til. Med tanke på at mammaen var hjemme og i samme øyeblikk gjorde klart til middag, at isutdelingen var over og ikke minst det faktum at hun akkurat hadde satt til livs en munnfull med fryst krem og sukker med sjokoladetrekk, så fikk hun et vennlig nei som tilsvar.

Som enhver oppegående treåring tar hun selvfølgelig ikke nei som et svar. Og når høflig og vennlig formulering ikke fører frem tok hun også det mange treåringer anser som raskeste vei til målet. Nemlig imperativ formulering av samme forespørsel, uttrykt med stadig stigende volum.

Om hun fikk mer is av den grunn? Absolutt ikke. Derimot fikk hun et smil og nok et vennlig «nei». Det var da jeg fikk høre sannheten om meg selv.

Ellie hoppet nemlig ned fra benken vi satt på, trampet i bakken, og ropte så det ljomet over fotballbanen:

«Du er en dårlig forelder. DU ER EN DÅRLIG FORELDER!!!»

Det var ikke få som snudde seg rundt for å se hva som foregikk. Men heldigvis er synet av en liten jente, som fekter rundt med en ispinne, et godt sjokoladetrekk rundt munnen, mens hun tramper i bakken og skjeller ut sin egen far, et lattervekkende syn for de fleste.

Jeg vurderte å trampe litt i bakken selv og rope «Du er en bortskjemt datter!», men helt ærlig så hadde jeg nok med å ikke bryte ut i latter. For er det noe jeg har lært at småsinte og fornærma treåringer misliker sterkt, så er det å bli ledd av.

Men mer is ble det ikke.

Følg den tydeligvis dårlige forelderen Superpapsen på Facebook, Instagram og Snapchat!