Nå nærmer det seg med stormskritt at familien vår skal få et ekstra medlem. Det er faktisk kun 2 måneder til den store dagen om vi skal tro på moderne medisin. Og mange har i det siste spurt meg om jeg er klar for å bli trebarnsfar. Så er jeg klar?

Vel, vi kan trygt slå fast at når det gjelder dette med å anskaffe seg barn, så er det en fordel å ha et par fra før av. Ok, kanskje ikke med tanke på hvor mye energi en har til overs. Men i det minste har vi utstyret på plass.

Til mine søskens milde irritasjon har vi vært svært tilbakeholdne på å gi fra oss babyutstyr. Og for oss har det utvilsomt lønt seg. Så de facto kunne vårt nye familiemedlem nesten kommet i dag hva utstyret angår.

Rommet, med utsikt over halve Oslo, står allerede klart.

Senga, som neppe kommer til å bli brukt på mange måneder enda, står nyvasket, oppredd, og alle skruer har blitt behørig etterstrammet.

Stelleveska, som har vært gjennom bleieskift på unevnelige plasser, holder fortsatt. Så den står klar nyvasket og ren.

Selvfølgelig står leker klare, både for å kunne øve opp finmotorikk og teste om vi har skapt nok et geni.

Og i skuffen er et par ukers skift for en nyfødt brettet og klart til bruk.

I boden står kanskje det viktigste av alt, nemlig vogna, som etter to barn faktisk fremstår nesten som ny. Så det bruktkjøpet i 2011 må kunne sies å ha vært et lite kupp.

Ikke minst er hoppeballen, som neppe vil kunne brukes før barnet fyller 4-5, klar. Men det er mest av alt fordi mammaen ville ha den bort og vekk en dag Thelma hadde venner på besøk og det ble vel livlig lek like ved keramikkvasene hennes.

Men det er vel kanskje på sin plass å påpeke at jeg personlig ikke akkurat har stått i bresjen for disse forberedelsene. Jeg skal ta på meg æren for å ha bidratt med både å hente frem saker fra loftet, og montering av seng. Men det ville nok skjedd lite her om ikke mammaen hadde brettet opp armene og satt i gang. Hun er ikke akkurat typen til å utsette ting som kan gjøres i dag.

Men på tross av disse forberedelsene så kan vel neppe si veldig mye om hvorvidt jeg faktisk er klar for å bli trebarnsfar. Vel, for å si det slik så kom jeg hjem for et par uker siden, etter jobb, fikk se mammaen, og tenkte «Å heidu! Det stemmer! Hun er jo faktisk gravid!» Slike småsaker er visst lett å glemme i en hektisk hverdag.

Jeg har også gjort et kjapt regnestykke og kommet frem til at det om ikke lenge er flere barn i familien enn voksne. Så det kan bli svært så interessant å se hvordan dette vil gå.

Om ikke annet så vil den nye verdensborgeren i det minste ha en velskrudd seng å sove i,  og en flott hoppeball å leke med. Så skal jeg nok gjøre mitt beste for å være en så godt som oppegående pappa.

Følg den kommende trebarnspappaen på Facebook, Instagram og Snapchat.