Alle vet at en blogger med respekt for seg selv må gi ut bok. Det fins jo kun en ting som er gjevere enn å kunne titulere seg «blogger» i festlige lag. Og det er jo å kunne føre seg selv opp som «forfatter» i telefonkatalogen.

Nå skal jeg innrømme at jeg sjelden går på fest og omtaler meg selv som «blogger», og telefonkatalogen, for de som husker den, er heldigvis for lengst erstattet av mer digitale løsninger.

Men det hadde jo vært stas å bli invitert av Hans Olav Brenner på NRKs Bokbadet å bli intervjuet om mitt liv som pappa og gitt en inngående høytlesning av et første møte med bleieskift. Eller hatt dype samtaler om papparollen anno 2016 med Olaf Haagensen på Litteraturhuset mens 65 år gamle kvinner kledd i flagrende sjal ville stått i kø for å få et signert eksemplar av mitt mesterverk. De hadde neppe stusset over det faktum at jeg hadde misforstått de meste av fremmedordene som ville haglet i luften under sceneshowet.

Men nok om hva jeg drømmer om om natta. Faktum er at jeg faktisk har begynt på en bok. Det faktum at boka ble påbegynt for 2 år siden og så langt er på knappe 10 sider med vid marg og stor tekst, sier vel sitt om sjansen for at jeg kan bade meg hverken på Bokbadet eller med tittelen «forfatter». Men jeg hadde slått meg til ro med dette. Jeg har nemlig sett at foruten Pappahjerte, som kom med sin bestselger for en stund siden, så er det få andre pappabloggere som har kastet seg på denne trenden.

Det var vel og merke inntil nå nylig. For tror du jaggu ikke min pappabloggerkollega Vidunderpappa har, med god hjelp av sine 3 barn, kastet seg på trenden og fått utgitt sitt helt eget verk!

«Vidunderpappa’s hverdag» er spekket med hendelser fra hverdagen som trebarnsfar, og kan utvilsomt by på mange eksempler på hendelser for alle fedre til hva de ikke bør teste selv. Men det er alltid godt med modige menn som våger seg utpå glattisen foran oss andre slik at vi selv unngår å havne i råken.

Herligheten kan kjøpes på Amazon og iTunes og vil garantert bli en slager for alle fedre enten den kommer i fysisk eller digitalt format under juletreet. 

Så neste gang det blir pappabloggsamling, (vi har selvfølgelig lekt med tanken, men vi har så langt ikke funnet noe lite nok festlokale til å romme oss alle),så blir jeg nok en ensom due der jeg er den eneste med navneskilt uten tittelen «forfatter».

Så nå får jeg kaste meg rundt og få ferdig den påbegynte boka. Om jeg legger meg i selen skal du nok se jeg klarer en to-tre sider til før jul!

Følg jakten på forfatterdrømmen på Facebook, Instagram og Snapchat.