Tidligere i dag skrev jeg at jeg dukker opp på TV i kveld. Av frykt for hvordan det skal ta seg ut har jeg flyktet landet. 

Neida, joda, eller jeg har i det minste forlatt både kone, barn og hund for en jobbtur til London. 

Jeg gledet meg stort og så for meg tre dagers luksustur med silkemyke lakener, freshe dundyner og kanskje en ørliten tur på hotellspa. 

Jeg vurderte lenge hvor mange badebukser jeg skulle pakke med meg for reisen. Det var helt til jeg søkte opp hotellet vi skal bo på…

Saken er den at vi er en del personer som reiser sammen. Og som ofte er med gruppereiser, så er det noen helt andre enn deg selv som bestiller turen. Og da gjerne gjennom et reisebyrå. Jeg har den uvanen at jeg oppfører meg litt som en sau i slike settinger og følger bare med flokken. Det falt meg ikke inn å sjekke hotellet før i går kveld. Dagen før avreise. Og nå angrer jeg på at jeg i det hele tatt tok sjekken. 

Jeg hadde faktisk ikke forventet meg noe luksushotell med spa. Men jeg var ikke forberedt på dette synet inne på Tripadvisor:  

En skal ikke klage over jobbturer til det store utland. Men når nær 30% har gitt hotellet anmeldelsen «elendig» må det være lov til å bli ørlite skeptisk. 

For mine forventninger hjalp det ikke å lese videre på anmeldelsene. En av dem beskrev hotellet på følgende vis:

«Håndklærne stinket av noe kjemisk. Dårlige senger. Ingen ventilasjonsmuligheter bortsett fra at det var mulig å sette et lite vindu på klem. Må være grusomt om sommeren. Gulvet knirker infernalsk i hele bygget som etter norsk standard må betegnes som en brannfelle. 

Frokosten er et kapittel for seg. Du blir møtt av støy som på en jernbanestasjon i rushtiden. Målte den til 100 dB. Konversasjon umulig. Selve maten er ubeskrivelig. Kokte, hermetiske sjampinjonger, kokte hermetiske tomater, bønner og smakløs pulvereggerøre. En type ost og et utvalg av syltetøy av billigste sort. Alle smakte likt – ingenting. Noe som så ut som croissanter ville fått en franskmann til å kverke de ansvarlige på stedet.»

Jeg vet jo at britene ikke akkurat er berømte for sine kulinariske evner. Så at maten ikke er på topp sjokkerer ikke. Men jeg var også dum nok til å se på bildene som var lagt ut.

Jeg skal spare dere for synet selv, men for å si det slik er det lenge siden jeg har sett en arm mer dekket av loppebitt…

Så badebuksene ble byttet ut med eget sengetøy og medbrakt håndkle. Og for deg som leser kan jo dette bli svært underholdende. Det kan meget mulig hende jeg skal dele opplevelsen av dette hotellet på Snapchat.

Så om du ikke allerede følger @Superpapsenblog på Snapchat så kan det anbefales nå.