Jeg tror jeg må ha verdens beste leserskare! I det minste den mest poetiske.

Her forleden da la jeg nemlig ut en liten julekonkurranse om litt Lego her på bloggen. For å være med i trekningen om premiene måtte en ganske enkelt legge igjen en liten kommentar eller like et bilde på Facebook eller Instagram og gjerne dele Superpapsen videre. Det skulle med andre ord lite til for å delta. Men samtidig slang jeg på at et lite dikt ville være oppmuntrende på en ellers mørk vinterdag før snøen har kommet. Og jeg fikk dikt så det monner!

Kort sagt har jeg storkost meg de siste dagene med å lese gjennom alle kommentarene. De er jo helt fantastiske! Bare hør:

Camilla hadde for eksempel dette herlige kvadet:
Lego er gøy for liten og stor – mest for barn og far, mens også for mor.
Lego-dyr er en sikker favoritt – med hund, hest og ku, blir det litt av et ritt!
Og med nedtelling av dager til jul – hadde det vært kult med popstjernens turnébuss som går på hjul!

Selveste Homer ville utvilsomt blitt imponert over dette lyriske verket fra Tanja:
Ja då får eg prøve igjen,
Då det ikkje gjekk så bra sist, min venn
har ein gutt som er veldig glad i dyr
så om han kan lære navn på meir enn kyr
så er duplo skogspark ein velkommen gode
eg har likt delt og kommentert med mine venner på vår klode
då krysser eg fingre og ønsker det ei fin førjulstid
eg har vertfall med dette dikt gjort meg veldig flid

Og jeg har en anelse om at Ann Merete (sjekk ut bloggen Kreativ-i-tet for knalle interiørtips) nesten var mer sugen på å dikte enn å vinne noen premie:
Haha nå må jeg le, for at du fant på å be,
oss om å skrive et dikt, jeg må jo bare bli med på slikt!
Det er jo ingen unger her, men jeg har ei niese som er like kjær. Hadde tenkt å kjøpe Lego Friends til ‘a til jul,
for å opprettholde status «tante er kul».
Dessuten elsker jeg å rime,
du vil ikke tro hvilken glede jeg får ut av å lime,
sammen ord i rare kombinasjoner,
som ender opp med koblinger som protoner og nøytroner.
Det blir noen artige setninger til slutt,
riminga blir i nød og poenget stutt.
Jeg tyr til snarveier og skitne triks,
for Superpapsen liker vel å få litt driks?
Nei, så da er det vel på tide å runde av,
før jeg med viten og vilje spar opp min egen diktergrav.

I kommentarfeltet på Facebook ligger det rett og slett enorme mengder med herlig gull. Og jeg bøyer meg i støvet og vurderer å gi ut samlingen som egen diktbok med tittelen «Lyrikk i ikommentarfeltet». Dere er de kuleste leserne ever. Om ikke andre bloggere misunner meg nå så vet ikke jeg 😛

Vil du bli med i den poetiske fiffen? Følg Superpapsen (som ikke kan dikte selv) på Facebook, Instagram og @Superpapsenblog på Snapchat.

Ps. Joda, jeg har et dikt på lager. Av typen «Limerick skapt av en 20-åring, veldig sent natterstid»:
Jeg er gutten som aldri sover,
Men en ting deg jeg lover!
Jeg er hypp på et knull,
Men jeg er nok for full,
Så jeg må nok dessverre stå over.

(Så får vi håpe Thelma og Ellie aldri gidder å lese seg frem til slutten av dette innlegget, når de en dag skal kose seg med pappas eskapader på nett).