Forleden dag gikk jeg, mammaen, Thelma og Ellie hjemover etter å ha hentet vårt førstefødte geni i barnehagen. På veien luftet vi mulighetene for fremtidige fritidsaktiviteter for Thelma.

Dette trigget et hittil ukjent behov hos mammaen for å skryte uhemmet av sin visstnok livlige barndom. Det viste seg at hun har drevet med både sang, teater og dans. Selv stilte jeg meg undrende til om alt dette stemte, men i stede for å bemerke dette høyt valgte jeg å trumfe henne med mine egne opplevelser fra barndommen. Jeg påpekte at jeg ikke bare hadde drevet med diverse idretter og selv spilt teater, men også vært på både nasjonale TV-sendinger og gjøgler meg til semifinalen i Ungdommens Kulturmønstring. Kort sagt gruset jeg mammaen.

Ut av ansiktsuttrykket til Thelma antok jeg at hun var mektig imponert og stolt over pappaens bedrifter. Jeg skulle akkurat slå på stortromma med min forhistorie som sirkusartist da Thelma åpnet munnen og sa:

– Hysj pappa! Nå må du holde opp. Mamma forteller fra da hun var liten.

Jeg skal vel kanskje være glad for at en toåring viser såpass geniale evner at hun tar i bruk klassisk barnehagepedagogikk for å holde styr på sin egen far. Stor takk til barnehagen for god oppdragelse der. Men jeg er usikker på hvordan dette skal gå videre når nevnte toåring blir eldre.

Det skal legges til at når mammaen var ferdig med å fortelle sine beskjedne barndomsopplevelser fikk jeg melding om at «Nå er det din tur pappa».

Følg Superpapsen på Facebook.