Fødselen kan være en hard påkjenning for både mor og barn. Men hva med pappaen? Hva kan egentlig han forvente seg? Jeg er jo nå veteran med hele to fødsler på CV-en og må være å anse som et orakel på området. Så jeg gir alle fedre her mine beste og mest velmente råd.

Utholdende lesere vil se at dette innlegget har vært publisert i nesten tilnærmet lik form tidligere. Men hvorfor finne opp kruttet på nytt når det alt eksisterer? Og ja, bildene er av Thelma. Slapp av, dere skal straks få møte det nye vidunderet! Dere vil ikke bli skuffet.

Hva kan du forvente deg?
Før begge fødslene, og spesielt Thelma sin, som var den første, forberedte vi oss grundig. For eksempel ble jeg dratt med på gravideyoga med fødselsforberedende kurs. Dette var jo i det minste underholdende.  Å se 10 gravide kvinner på rekke og rad stående på alle fire, mens de pustet rytmisk var mildt sagt interessant.

Før Thelma sin velkomst til verden var jeg også innom en egen fødselsforberedende pappagruppe. Det var ekstremt interessant. Vi var en gruppe på seks menn som i løpet av noen timer skulle snakke om vår indre angst med en psykolog. At det ikke ble signert taushetserklæring før gruppen startet er hårreisende, for det jeg husker best er alle den intime informasjonen jeg fikk om de andre mennene sine kvinner.

Heldigvis kjente jeg ingen av de de ble snakket mye om, men i så fall ville vi nok hatt et litt annet forhold i dag.

Jeg og mammaen har også pløyd oss gjennom alle sesongene av «Jordmødrene» og alt for mange episoder av «Unge mødre» til mammaen sin store glede og min skrekk.

Med andre ord har vi gjort grundige forberedelser. Hva var så resultatet av alt dette? En tidligere kollega av meg kom med kanskje det viktigste visdomsordet i forbindelse med fødsel;

Det er uansett ingenting som kan forberede deg på dette, så gå inn med et åpent sinn.

Hun har mye rett i det, men det var faktisk greit å vite hva 5 centimeter åpning betyr, at det ikke nok å måle med en linjal nedentil, at barnet skal snu seg under fødselen og hvor lang en epiduralkanyle faktisk er.

Dette mest så du kan nikke annerkjennende ovenfor jordmor når det hele er i gang og ikke stå som en totalt tulling mens det står på eller hyle som en gris når epiduralkanylen tas frem.

Men om du virkelig skal forberede deg på selve fødselen har jeg kun en anbefalning. Se Alien, alle 7 filmene. Da har du noenlunde formening om synet som vil møte deg.

Hva er fars rolle under selve fødselen?
Egentlig absolutt ingenting. Når ting først skjer vil du bli satt på sidelinjen og kanskje få æren av å servere saft. Det første vår siste jordmor gjorde når vi ankom fødestuen var å vise meg til en stol bortgjemt i et hjørne hvor jeg helst skulle sitte, musestille, og slappe av.

Det skjedde ikke for å si det sånn. Men å komme med vittige bemerkninger som at «Det kan da ikke gjøre så vondt» eller «Jeg har jo løpt tremila i militæret, så jeg forstår deg godt» anbefales absolutt ikke. Smil pent, si oppmuntrende ord eller holdt kjeft om du får beskjed om det.

Du må derimot ikke gå ut og vaske føttene under fødselen slik som en venn av meg gjorde (hvorfor har jeg enda ikke fått klarhet i, men han mente trolig han ikke kunne møte sin sønn for første gang med svette føtter). Kona var ikke så fornøyd da han kom inn igjen. Vel og merke med rene føtter, men ungen var for lengst kommet ut.

Pappaen har samtidig en viktig rolle om jordmor eller lege skulle få underlige påfunn, eller om du merker at madammen blir usikker på situasjonen. Det er du som skal spørre hva som skjer, si ifra om jordmor ikke takler madammen som hun skal, eller si ifra at «Nå trengs det en lege» om jordmor sier «Ja der forsvant hjerterytmen også, men den kommer nok tilbake. Bare pust og drikk litt saft».

Heldigvis er de fleste jordmødre og leger svært profesjonelle, men de kan ha en dårlig dag, og det kan også hende at den som føder absolutt ikke kommer overens med personen som skal hjelpe dem. Da kan far trå frem som myndigheten selv og si ifra på vegne av mor. Det vil hun vanskelig klare selv der hun ligger og roper og kanskje viser frem et ordforråd du ikke ante at hun hadde. Ingen lege eller jordmor vil ta en slik person seriøst.

Og veldig viktig, om du får sjansen til å ta et par dype magadrag av lystgassen, så gjør det. Du vil trenge det du også. Og vær stolt!

Følg Superpapsen på Facebook.