Når jeg var liten var det å gå julebukk stor stas. Jeg vokste opp langt uti skogen. Nærmeste nabo bodde 2 kilometer unna, og her overdriver jeg for en gangs skyld ikke. Det sier seg selv at det å gå julebukk innebar litt mer gåing enn synging. Til gjengjeld ble naboene, eller de vi omtalte som «naboer», superhappy når vi kom på besøk.
Spesielt de gamle damene. Siden jeg og søsteren min var de eneste i området som faktisk orket å gå såpass for å samle inn godteri fra ukjente fikk vi også mye godt i posen. Spesielt mokkabønner. Det at vi både valgte å gå så mye for å samle godteri og faktisk spiste mokkabønnene, må vel også tilsi at mamma og pappa kan ha vært litt gniene på godteriet. Men nok om det.
I tillegg til julebukk syns jeg også karneval er storartet, og som mange kanskje har fått med seg så syns jeg fortsatt at det å kle seg ut er stas. Nå nærmer jo Halloween seg. En skulle da tro at jeg var i lykkerus. Kombinasjonen utkledning og godteriinnsamling må jo være noe jeg roper hurra for!
Det er det derimot ikke. For meg fremstår Halloween aller mest som et godt utført markedsføringsstunt av handelsstanden for å få oss til å handle litt ekstra før jul. Hvordan skulle de ellers blitt kvitt de store mengdene med løsvampyrtenner, blodige plastikkøyne og dårlig imiterte edderkopper som tidligere må ha ligget og støvet ned på bakrommet? Hadde det ikke vært bedre om vi bare kunne spist billig godteri uten å måtte kjøpe så mye ekstra? Det er noe jeg ville feiret!
Men jeg planla å holde Thelma langt unna Halloween i det hele tatt. Det var helt til jeg oppdaget dette kostymet via Youtube. Mammaen, dette MÅ vi bare ha!
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GkBDRUO8hAo&w=480&h=360]
Vi hadde det mest gøy med å skremme vannet av de som kom på døren i fjor! Merkelig hva enkelte deler av «Phanom of the opera», en mørk entrè og ikke minst det vanlige tomme blikket en naturlig har fått som trebarnsfar! «Den som er med på leken….»
Det var min plan også for 3 år siden. Den holdt helt til de som kom var 3 år gamle og allerede livredde. Med mammaene bak som støtte. Godteri hadde jeg ikke, men de fikk tilbud om hver sin skje med tran. Vi har ikke fått besøk de siste to årene. Merkelig.
Det mest skremmende i din situasjon ville vel vært om noen takket ja til tranen! *SPOOKY!*
Godt poeng. Men det mest skremmende her var blikket fra mødrene når jeg ikke hadde godteri å tilby. «Drepende» er en mild beskrivelse.
Ahahahaha!!
Du må passe deg for denne Hanna. Ute hos deg er det så mørkt om kveldene at barn utkledd som dette kan ende opp med å bli hengt opp som utebelysning…