Superpapsen

Jeg har nettopp klippet meg. Jeg må innrømme at det skjer ikke veldig ofte og denne gangen var det igjen mammaen til Thelma som hintet om at jeg måtte ta turen. Det er skjeldent hun kjøper inn hockeypulver og snakker om ishokcey-VM, men nå var hun ekstremt opptatt av begge deler. Da er det på høy tid for meg å ta turen til frisøren.

Problemet mitt er at jeg har store problemer med å forstå hva frisrer mener. Dette har medfrt mye galt opp gjennom årene. Blant annet var det en frisør som spurte om jeg ville ha litt volum i håret. Jeg trodde at han med “volum” mente å buste det litt til med voks. Med dette i mente sa jeg gledelig ja. 1 time senere, etter et hardkjør med børste og hårføner, gikk jeg ut av salongen som en tro kopi av Prins Valiant. Hva frisøren egentlig tenkte på er jeg fortsatt usikker på, men kollegaene hans holdt på å knekke sammen når jeg gikk.

Når jeg klippet meg denne gangen spurte frisøren om han skulle bruke maskin. Når han sier “bruke maskin” forstod jeg det som at han skulle bruke maskinen til å fjerne de mest unødvendige hårene i nakken og stusse skinnskjegget, så jeg sa ja og opplevde igjen at så feil kan en ta.

Nå er det i det minste lenge til jeg skal klippe meg igjen. Men jeg kunne utvilsomt trengt en ordbok for frisørspråk, for jeg må innrømme at jeg føler meg litt analfabet hver gang jeg går inn i en frisørsalong.

Frisøren var forresten såpass ivrig at han ikke bare tok maskinen i bruk på det meste av håret, men over det ene øret tok han i litt ekstra grundig og fjernet like så godt absolutt alt.

Jepp det ene øret, så nå sitter jeg med kort hår og skeiv klipp. Om jeg betalte? Selvfølgelig, manen hadde skarpe sakser. Jeg kunne dessuten ikke gjort det bedre selv. Det er dessuten 17. mai hurra! Da skal jeg ikke klage.