Arkiv | Mamman RSS feed for this section

Kjekt å ha?

11 aug

Denne helgen var mammaen litt rastløs. Etter å ha bodd med henne i vel 9 år har jeg blitt ganske god på å tolke tegnene for at noe er på ferde. Jeg var akkurat på vei for å gjemme meg på toalettet, min faste unnvikelsesmanøver når jeg merker at noe er på gang, da de fryktede ordene falt:

«Vi bør egentlig gjøre noe med TV-benken…»

53_333554898

Det ene møbelet som startet det hele.

Jeg vet ikke om det er normalen for kvinner flest, men mammaen har det for seg at hjemmet bør gjennomgå noen større eller mindre endringer minst en gang i halvåret. Og gjerne gjennomgå en større oppusning i en eller annen form hvert 2. år før flytteplanene melder seg når vi har bodd et sted cirka fire år.

Å «gjøre noe med TV-benken» innebærer derfor ikke kun at TV-en flyttes litt til venstre. Eller at vi kanskje setter en potteplante på det ene hjørnet.

Denne gangen slapp jeg forsåvidt billig unna med kun følgende endringer:

  • TV-benken ble skrotet og selges nå på Finn.
  • Bokhyllen til Thelma ble flyttet inn i stua til bruk som ny TV-benk.
  • Bokhyllen hvor alle mine bøker stod ble flyttet inn til Thelma.
  • Den andre bokhyllen, fylt med de gamle bøkene «som gjør seg greit i stua» ble satt ved siden av den nye TV-benken.
  • Thelma sitt rom fikk en grundig rydding hvor babyleker ble flyttet til Ellie sitt rom.
  • Boden ble ryddet for å gjøre plass til mine bøker som ikke fikk lov til å stå på utstilling i stua.
  • Et bilde i stua ble flyttet til en annen vegg.
  • Jeg måtte rydde i hyllene mine og kaste gamle ting for å få plass til det jeg tidligere hadde i TV-benken.
IMG_9143

TV benker kan brukes til mye. Denne gjør sin nytte inntil den finner nye eiere.

Med andre ord så slapp jeg både å male, slå ned vegger eller legge nytt gulv. Men jeg frykter at mammaen kanskje enda ikke er ferdig men har en tenkepause før hun slår til med mer. Jeg skal samtidig kanskje være lykkelig så lenge det ikke er meg hun ønsker å bytte ut.

Uansett innså jeg noe interessant, eller kanskje mer skremmende, i det jeg måtte gå gjennom mine gamle saker. Jeg må nok innrømme at mens mammaen har et lite endringbehov som melder seg med jevne mellomrom, så har nok jeg kanskje et lite hamstringsproblem. Blant de gamle tingene mine, av de som jeg har valgt å legge lett tilgjengelig i stua, fant jeg nemlig blant annet:

  • En lommelerke jeg aldri har brukt.
  • Et slitt og sprukket cigaretui med bilde av Che Guevara som neppe vil gjøre noen cigarer noen nytte.
  • En ødelagt oppladbar lommelykt som jeg har mistet laderen til for lengst (jeg tror jeg alltid har tenkt at laderen kanskje dukker opp en dag. Jeg innser etter å ha hatt med lommelykten på to flyttelass at det gjør den nok neppe).
  • Monteringsanvisning til grillen vår. Jeg må vel ha trodd at jeg en dag skal ta den fra hverandre og bygge den opp igjen. Det vil trolig aldri skje.
  • En skolebok som jeg aldri har brukt med navnet «Oldtidens mirakel». Det er ikke et mirakel at denne boken aldri har blitt åpnet.
IMG_9142

Gudene vet hva jeg skulle gjort uten dette lett tilgjengelig.

  •  En mappe fylt med kopier av avisutklipp som jeg analyserte til masteroppgaven min.
  • En rekke kopier av attester, karakterutskrifter og vitnemål hvorav jeg for lengst har scannet alle originalene og lagt de på datamaskinen med sikkerhetskopi.
IMG_9147

Det kan jo hende noen en gang vil kontakte meg å spørre «Du, jeg trenger noen kopier av gamle Aftenposten om sabotasjeaksjoner under krigen. Ryktene sier du har et rikholdig arkiv!» Eller kanskje ikke…

En kan jo forstå at jeg for 11 år siden, da jeg la kopi av karakterutskriftene mine i en liten mappe tenkte «Disse får jeg nok bruk for.» Men en kan lure litt på hvorfor jeg valgte å ta de med på flyttelasset i 2006, da jeg tross alt hadde fullført masteren og fått mange flere studiepoeng på vitnemålet.

En kan lure enda mer på hvorfor jeg tok de med på nok et flyttelass i 2012, tok de ut av pappesken og la de lett tilgjengelig i stua.

Bare det faktum at papirene er stemplet med «Rett kopi» burde jo få varselklokkene til å ringe om at disse papirene er totalt ubrukelige i våre dager.

IMG_9148

Det faktum at utskriften er stemplet med «Rett kopi» bør gi et hint om at disse papirene er litt vel gamle. Ikke minst det faktum at jeg senere tok 100 studiepoeng til. Men fine karakterer da…

Etter å ha tenkt lenge og hardt, ok kanskje ikke så lenge og muligens ikke så hardt, men i det minste så grundt og kjapt som en småbarnsfar av og til får tid til, har jeg kommet frem til at alt dette har blitt tatt vare på med et håp om at Thelma og Ellie en dag skal finne det interessant. Kanskje dette er ting og minner de vil sette pris på når de vokser opp?

Hvem vil vel ikke bli hoppende glad av å finne frem pappas gamle uferdige karakterutskrift når de vokser opp? Eller monteringsanvisningen til grillen som stod på terrassen når de var små? Det må jo være funn som vil varme fremtidige hjerter hos små døtre.

Det skulle vise seg at Thelma var uenig i mine planer allerede nå. Stilt ovenfor skatteposen fylt med alt gullet jeg hadde samlet tok hun et skeptisk blikk, rygget rolig bakover før hun finurlig førte fokus over til et annet område med å si «Vil du være med og se på den nye bokhyllen på rommet mitt pappa?»

IMG_9144

«Eh…. Nei takk pappa.»

Det er tydelig at ikke alt er ment å tas vare på, så disse «minnene» går nok i søpla. Men fortvil ikke Thelma og Ellie, det virkelige gullet har jeg gjemt nedi flere pappesker i boden i kjelleren. Bare ikke mammaen snart bestemmer seg for å rydde der også…

Mer av meg? Følg hamstreren Superpapsen på Facebook!

IMG_9146

Ha det bra sånn cirka halvgode minner.

Hurra for oss!

24 jul

Da var det den dagen av året igjen! Jeg og mammaen setter nok en ny personlig rekord. Nå har vi vært gift i fire år!

20140724-112410-41050144.jpg

Tiden flyr når en har det gøy!

Mange lurer kanskje på hvordan mammaen har holdt ut med meg, men så ga jeg jo tydelig uttrykk for at henne skulle jeg tviholde på.

20140724-112625-41185452.jpg

Svigerfar kom med en liten morsomhet den store dagen da han pekte på mammaens nyvunne giftering og sa til meg «Du vet at datoen der inne egentlig betyr ‘best før’?»

Heldigvis gikk ikke vittigheten i oppfyllelse for mammaen blir bare bedre og bedre!

20140724-113023-41423020.jpg

Så får jeg håpe hun syns det samme om meg.

Gratulerer til oss!

20140724-112916-41356864.jpg

Hva har mammaens grønne fingre grodd frem?

13 jun plante

Mammaen er en ivrig hobbygartner. En habil en er hun derimot ikke. Jeg skal ikke skryte av mine egne evner på området. Mitt høydepunkt i så måte var en kaktus som levde i 3 måneder. Den stod på rommet mitt i 5 år før jeg forstod at den faktisk var død, men til forskjell fra mammaen vet jeg når det er på tide å gi opp.

Hun er derimot ukuelig. Selv om terrassen vår må være alle terraseplanters ukjente gravplass og Plantasjen har gitt henne gullkort som belønning for hennes hyppige handler, så planter hun stadig nytt liv. Liv som raskt avgår med døden.

Men for ikke lenge siden hendte det noe rart. Ved siden av ett av de døende pottetrærne på terassen vår vokste det frem en liten plante. Mammaen ble henrykt og ga den navnet «basilikum» før hun gravde hele saken forsiktig opp og plantet den i sin helt egen plantevugge. Og der storkoser den seg.

20140613-210146-75706236.jpg

Dagsaktuelt bilde tatt av mammaens nyeste «baby».

Det er jo unektelig en bragd at det endelig spirer på terrassen vår, men jeg delte ikke mammaens formening om at det var basilikum hun her ga hyppig næring. Etter en avsjekk på Instagram med dere lesere byttet som sågar mammaen mening og påstår nå at det er en solsikke som strekker seg frem fra sin lille potte.

Jeg har derimot mitt helt egen idé om hva det er mammaen lar vokse opp og sendte derfor en forespørsel til Norsk Botanisk Forening for å få en endelig avklaring på dette.

Jeg syns selvfølgelig det var best å la vår alles kjære John Tender føre ordet. Det tok kanskje litt vel av:

Fra: John Tender
Til: Norsk Botanisk Forening
Emne: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?‏
Kjære botaniker,
Jeg har et lite spørsmål til dere. Min kone er hva du kan kalle en ivrig hobbybotaniker med stor tro på seg selv. Til tross for at så og si alt som plantes på terrassen ser ut til å avgå med en rask og hurtig død, så ser hun ikke til å gi opp motet. Hun er trolig en av Plantasjens aller ivrigste kunder.
Nå har det seg slik at hun for ikke lenge siden kjøpte en liten busk til å ha på terrassen med etter det jeg kan forstå opphav fra den amerikanske østkysten. Selve busken så ut til å gå videre til et evig liv i plantehimmelen kort etter innkjøpet. Men overraskende nok vokste det frem en ny plante ved siden av busken.
Min kone var rask med å slå fast at dette var basilikum og plantet den om. Jeg på min side har sett «Little Shop Of Horrors» og frykter at min kone har gjort et forferdelig mistak. Jeg har en anelse om at dette er en Dionaea muscipula og mener vi snarest bør rykke djevelskapen opp med roten og brenne den. Til nå har min kone satt foten ned mot dette og jeg er ikke den som våger sette ekteskapet på spill på bakgrunn av en plante. Men vi har to små barn og en hund som ofte er på terrassen og jeg frykter at dette kan ende i katastrofe.
Kan dere vennligst bekrefte at dette er en Dionaea muscipula? Slik at jeg får håndfast bevis ovenfor min kone? Bilde av den omdiskuterte planten er vedlagt.
Mvh,
John Tender
plante

Bilde sendt til Botanisk forening. Jeg syns dette tydelig ser ut som noe som lett kan glefse i seg en hund, eller en liten elefant. Med litt fantasi.

Om jeg fikk svar? Det skal jeg love dere. Jeg fikk ikke bare ett men hele to svar på henvendelsen.

Til: John Tender
Fra: Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Hei
Dette var et morsomt spørsmål og svaret vet du sikkert.
Venus fluefanger (Dionaea muscipula ) spiser hverken barn eller hunder. For oss som er større enn fluer er det absolutt ingen fare forbundet med planten. Men  dette er ikke venus fluefanger og heller ikke basilikum, men antakelig et uskyldig ugras.
God helg!
Torborg
Norsk Botanisk Forening

Og:

Til: John Tender
Fra Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Dionaea muscipula er det som på norsk heter venusfluefanger.

Til det er det to ting å svare:

  • venusfluefanger er fullstendig harmløs. En søt og morsom plante, om enn kresen og vansikelig å få til å overleve lenge som potteplante. Jeg skjønner ikke hva denne panikken skyldes?
  • dette er overhodet ikke noen venusfluefanger. Den likner ikke i det hele tatt.

Hva det derimot er, klarer ikke jeg å se. Det er godt mulig det er en leppeblomst (og basilikum hører til leppeblomstfamilien), motsatte blad kan tyde på det – men det kan også være noe annet. Det likner ikke noe særlig på basilikum, men kan kanskje likne på noe annet – merian, oregano e.l.

Du kan jo forsiktig gni litt på bladene og kjenne hva de lukter. Er det basilikum, eller en av de andre krydderurtene i leppeblomstfamilien, så burde lukten være gjenkjennelig. Ellers får dere bare se an hva den utvikler seg til.

Mvh,
Jan
Blyttia – Norsk Botanisk Forenings tidskrift

Jeg syns jo det var stas å se at saken engasjerte foreningen såpass at de spredde forespørselen internt. Ikke minst at foreningen er såpass serviceinnstilt at de til og med forsøkte å komme med gode råd til tross for at de tilsynelatende stod ovenfor en person med både familiære og også muligens psykiske problemer.

Jeg syns derfor det var på sin plass å sende en ny henvendelse og oppdatere Norsk Botanisk Forening på plantens utvikling.

Til: Norgsk Botanisk Forening
Fra: John Tender
Emne:RE: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Kjære Jan og Torborg,
Takk for deres raske svar.
Det var svært betryggende å høre at dette ikke er en Dionaea muscipula. Jeg kommer selv fra North Dakota, USA. Min far Anders Tinde flyttet dit i sin ungdom og tok senere det mer velklingende navnet Tender. Jeg har senere flyttet tilbake til hans hjemland.
Uansett har jeg vokst opp med historier om Dionaea muscipula eller «Venus flytrap» som den jo også kalles, og hvor forsiktige vi må være med denne. Under spring break i California i -99 var det visstnok tre jenter i mitt kull som hadde et faretruende møte med denne planten hvorav en havnet på hospitalet med store skader. Og min tante Barbra (fra morssiden) har sagt, med kors på halsen, at hennes chiuaua, Tiger, ble spist av en.
Uansett, jeg gjorde som du anbefalte Jan og gikk på terassen for å forsøke å gni på planten vi har her. Jeg skal ikke banne, for det påpekte father Jones, min lærer i barneskolen, at en ikke skulle gjøre, men jeg kan i det minste nær garanterte at den «hoppet» etter fingrene mine. Planten har også utviklet seg siden sist. Jeg har her lagt ved et nytt bilde.

last picture of plant for the botanists

Planten slik jeg i det minste forestiller meg at den kan utvikle seg.

Jeg er også ganske sikker på at den visket «feed me». Bør jeg ringe noen? Er dette noe dere kan være interessert i å komme og ta hånd om? Selv våger jeg ikke bevege meg ut på terassen igjen med det første.

Kona mener det er slik basilikum skal se ut. Jeg tro hun har PMS, for hun bli litt hissig når jeg tar opp problemet. Men ikke si til henne at jeg sa det. Da blir det bare bråk, og hun kan være langt farligere enn en Dionaea muscipula.

Mvh,
John Tender

Her fikk jeg bare et stort smil som svar fra foreningen. Heldigvis unnlot de å kommentere mine labre evner i Photoshop. Samtidig sendte de hendvendelsen enda videre. Så denne gangen fikk jeg også svar fra Institutt for biovitenskap av ingen ringere enn en professor i genetikk og evolusjonsbiologi.

Og det viser seg at professorer i genetikk og evolusjonsbiologi slettes ikke er av den tørre typen. Tvert imot vet de å verdsette god humor. Her fikk jeg nemlig to svar:

Til: John Tender
Fra: Institutt or biovitenskap
Emne: RE: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
:) :) :)
Donald (som er 80 i år, men fortsatt like nebbete) forsøkte seg som gartner. Ole, Dole og Doffen ble fort lei av Donalds gartnervirksomhet (det Donald først gjør, gjør han til gangs) og kjøpte en hel haug skumle planter som ingen andre ville ha (derfor var de billige). Det endte med at Donald ga opp. Det morsomme er j at Carl Barks tydeligvis brukte naturlige forelegg.
Jeg gjenkjenner både fluefanger, trompetblad og en klissete soldogg – bare forstørret 100 x.
Klaus
Institutt for biovitenskap

Og:

Til: John Tender
Fra: Institutt or biovitenskap
Emne: Jabbas plante
Hei,
Og her kan dere lese om den fæle, mennesketende planta, Sarlacc, til Jabba the Hutt på Tatooine! :)
Klaus

Til info så ser Jabbas plante slik ut:

Sarlacc-BTM-DB

Spør du meg så er ikke denne helt ulik saken mammaen gror frem på terrassen.

Jeg må innrømme at jeg gledet meg stort over botanikernes engasjement og humoristiske sans. Selv om selv jeg innså at fjaset for lengst var gjennomskuet så kunne jeg ikke dy meg for tanken om å sende en siste henvendelse. Og som tenkt så gjort:

Til: Norsk Botanisk Forening og Institutt for biovitenskap
Fra: John Tender
Emne: Re: Jabbas plante
Hei Klaus og Torborg,
Takk for svar og at dere tar dere tid til dette. Og at dere tar dere tid til å opplyse meg.
Jeg hadde aldri trodd at Donald var 80 år! Han holder seg overraskende bra til and å være. Ender er jo kjent for å ha lang levetid. En stokkand kan bli hele 25 år gammel visstnok, i hvert fall følge internettsiden jeg akkurat slo opp på. Men nå er jeg usikker på hva slags and Donald er. At han er en spesiell and er det derimot ingen tvil om, men med tanke på alt han har vært gjennom er det overraskende at han holder formen såpass bra.
Men nok om Donald. Tilbake til min Dionaea muscipula. Jeg planla lenge å kalle den Audrey 3, men etter deres glimrende innspill har jeg nå heller valgt å kalle den Sarlacc 2. Vi snakker om likhet!
Nå har det nemlig skjedd saker. Etter å ha sendt dere siste melding fikk jeg tenkt meg om og fant ut at disse nyutviklede kronbladene trolig var en liten donaldstrek utført av mitt eldste barn med tusj, papir, lim og farvestifter. Hun er et geni så det burde egentlig ha slått meg tidligere.
Litt kjedelig at dette ikke streifet meg før søndag morgen da mammaen reiste bort fredag og jeg har holdt meg, barn og hund inne siden da. Men jeg våget endelig åpne terassedøren igjen søndag formiddag slik at barn og hund endelig fikk slippe ut.

Problemet nå er at hunden er borte og det minste barnet har vært merkelig stille en stund. Planten ser også ut til å ha fått en lodden utvekst på midten mellom kronbladene. Jeg har lagt ved et nytt bilde slik at dere kan studere det med lupe. Jeg må innrømme at dette forøvrig er til nå den planten som har overlevd lengst på vår terasse. Så den ser ut til å få med seg godt med næring.

Plante siste gang jeg lover

Jaja, jeg vet, Photoshop-evnene mine øker ikke akkurat.

Men fra mye fjas til bittelitt litt mindre. Jeg kan nå altså med rimelig sikkerhet forklare kona at hun dyrker frem ugress i en egen potte på terassen? Hun tror nå nemlig med 99,9% sikkerhet at det er en solsikke hun gir liv til. Jeg tror på min side hun kanskje har fått solstikk. Men det skal jeg IKKE si til henne.

Takk for hjelpen! Og med ønske om en fortsatt fortreffelig tirsdag!
John Tender

Nå var nok botanikerne mette på mine humoristiske innslag i hverdagen, for her måtte jeg purre på svar og sendte en siste melding:

Til: Norsk Botanisk Forening og Institutt for biovitenskap
Fra: John Tender
Emne: Re: Jabbas plante
Hei igjen,
Beklager å mase, men før jeg kringkaster min triumf ovenfor kona. Det er med all rimelig sikkerhet ugress det er snakk om?
Mvh,
John Tender

Denne gangen fikk jeg også svar. Og til og med med en særs spenstig invitasjon! Dette var det jeg fikk:

Til: John Tender
Fra: Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Jabbas plante
Jeg er jammen ikke sikker på hva det er, men basilikum er det ikke.
Blir du med oss på tur på søndag? Ta med geni-barna, kone med eller uten PMS, men hunden er vel fremdeles borte.
Klaus er turleder på en av turene under Villblomstenes dag. Den til Bygdøy.
Torborg

Så folkens, om dere ønsker å gjøre noe interessant, lærerikt og få et foredrag av personer med humoren på rett plass, så ta dere en tur ut til Bygdøy, eller på et annet av arrangementene på Villblomstens dag.

Selv har jeg en balkongdate lørdag med en venn som er mester i å blande drinker, men det kan jo hende at nettopp det å ta en tur ut er det som trengs dagen derpå. Og det vil jo ikke skade om byjenta Thelma fikk inn litt lærdom om villblomster og annet planteliv.

Og mammaen, jeg vil bare igjen sitere den lærde botanikerens opprinnelige svar:

«Dette er ikke venus fluefanger og heller ikke basilikum, men antakelig et uskyldig ugras.»

Jeg er lei for å si det, men det er trolig ugress du dyrker frem på terrassen.

Mammaen, dette blir en saftig hevn…

23 mai

Jeg er, som mange kanskje har fått med seg er jeg en beskjeden fyr, men samtidig en som stiller aller ærbødigst opp når media vil fremme gode pappamodeller. Selv Ellie på 3 måneder har lagt merke til det:

20140523-064456-24296887.jpg

Så når Foreldre & Barn spurte meg om jeg ikke kunne fortelle litt om livet før og etter barn i siste utgave var jeg ikke sen om å takke ja.

20140523-064500-24300226.jpg

Det ble en ypperlig sak som er vel verdt å lese, men jeg la merke til noe interessant. Thelma og Ellie har jo, etter et par mislykkede veddemål (mislykket sett fra min side) fått mammaens etternavn. Når jeg så nærmere i saken i Foreldre & Barn oppdaget jeg plutselig at det har sannelig jeg også!

20140523-064502-24302030.jpg

Jeg må bare anta at mammaen har gjennomført en navneendring på meg i det skjulte. For å si det slik, dette blir en saftig hevn…

Men hey! Mens vi snakker om Foreldre & Barn så er det ikke bare jeg som stikker hodet frem i det siste nummeret. Thelma ser også sitt snitt til å stikke snuten frem i en storslagen test av sparkesykler.

20140523-064458-24298615.jpg

Med andre ord er halve familien godt synlige i dette bladet. Om ikke denne utgaven av Foreldre og Barn selger så det griner blir jeg svært overrasket!

Mammaen har lært seg noe sinnsykt

13 mai

En lærer mye nytt når en får barn. Ikke bare hvordan en skifter bleie eller at det kan ta opp mot en time å gjøre noe så enkelt som å komme seg ut av døra hjemme fra en begynner å ta på seg ytterklærne. Men også ting som at en faktisk kan gå på jobb og lede et møte med hell med kun to timers søvn bak seg, og at om en «for moro skyld» trekker ned en ball i do så vil doen mest sannsynlig bli tett.

Det er slike ting en ikke ville sett for seg å eksperimentere med før barna trer inn i livet ditt med all sin livsglede og nysgjerrighet.

20140423-090213.jpg

«Da lærte vi noe nytt begge to da pappa! Om en fyller en bøtte med sand og vann og har mobiltelefonen nederst, så blir den ikke bare ren, men skjermen blir også helt svart! Det kan du jo ta med deg som lærdom videre i livet. Takknemlig bør du være!»

Men mammaen her i huset har overrasket stort. Hun har lært seg noe jeg ikke trodde var mulig uten årevis med øvelse og heftig trening. Hun har nemlig lært seg karate, og vi snakker på nivå hakket over svart belte.

20140508-082944.jpg

Ser du for deg denne damen dra en roundkick ala Chuck Norris. Det gjorde ikke jeg før heller.

Dette oppdaget jeg første gang da jeg kom hjem noe sent, fant henne sovende i sengen med Ellie ved siden av seg og lente lente meg over henne i sengen for å gi henne et kjærlig kyss. Tydeligvis mente den sovende mammaen at jeg kom litt for nær hennes snorkende gull. For uten så mye som å lee på et øyelokk eller ta en pause i sin egen snorking, langet hun ut med en age-zuki, som nesten slo meg i bakken og som ville gjort Mr. Miagi grønn av misunnelse.

f6324b72f43211e1bd9022000a1e953c_7

«Mamma, hold hånda slik, trekk den bakover og bruk skuldermuskelen for å få skikkelig sving på slaget!»Jeg har en anelse om at treningen må ha foregått slik.

Og det stopper ikke der. De gangene Ellie ligger mellom oss i sengen skal det ikke mer til enn at jeg forsøker å skifte sovestilling før jeg får en rett håndbak i brystet, en skikkelig karate chop i skulderen eller i verste fall en kjapp neve rett i nyren. Det mest imponerende, og også mest skremmende, er at alt dette skjer mens mammaen selv ligger i dyp søvn.

Hvor mammaen har dette fra aner jeg ikke. Men det er tydelig at et eller annet sted mellom fødselen og nå har noen gitt henne et tilbud om en rød eller blå pille. Og hun har minst tatt en dobbel dose av den røde. For å si det slik, jeg våger ikke røre meg i sengen lenger i frykt for hva som skal skje.

Så Keanu Reeves, ta deg en bolle. Det er en ny Neo i byen!

324fvg

Hva er det neste mammaen lærer seg ut av det blå? Moderne jazzballett? Judo? Eller kanskje å spille piano? Følg Superpapsen på Facebook for å være sikker på å få med deg moroa.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 107 andre følgere