Arkiv | Mamman RSS feed for this section

Hva har mammaens grønne fingre grodd frem?

13 jun plante

Mammaen er en ivrig hobbygartner. En habil en er hun derimot ikke. Jeg skal ikke skryte av mine egne evner på området. Mitt høydepunkt i så måte var en kaktus som levde i 3 måneder. Den stod på rommet mitt i 5 år før jeg forstod at den faktisk var død, men til forskjell fra mammaen vet jeg når det er på tide å gi opp.

Hun er derimot ukuelig. Selv om terrassen vår må være alle terraseplanters ukjente gravplass og Plantasjen har gitt henne gullkort som belønning for hennes hyppige handler, så planter hun stadig nytt liv. Liv som raskt avgår med døden.

Men for ikke lenge siden hendte det noe rart. Ved siden av ett av de døende pottetrærne på terassen vår vokste det frem en liten plante. Mammaen ble henrykt og ga den navnet «basilikum» før hun gravde hele saken forsiktig opp og plantet den i sin helt egen plantevugge. Og der storkoser den seg.

20140613-210146-75706236.jpg

Dagsaktuelt bilde tatt av mammaens nyeste «baby».

Det er jo unektelig en bragd at det endelig spirer på terrassen vår, men jeg delte ikke mammaens formening om at det var basilikum hun her ga hyppig næring. Etter en avsjekk på Instagram med dere lesere byttet som sågar mammaen mening og påstår nå at det er en solsikke som strekker seg frem fra sin lille potte.

Jeg har derimot mitt helt egen idé om hva det er mammaen lar vokse opp og sendte derfor en forespørsel til Norsk Botanisk Forening for å få en endelig avklaring på dette.

Jeg syns selvfølgelig det var best å la vår alles kjære John Tender føre ordet. Det tok kanskje litt vel av:

Fra: John Tender
Til: Norsk Botanisk Forening
Emne: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?‏
Kjære botaniker,
Jeg har et lite spørsmål til dere. Min kone er hva du kan kalle en ivrig hobbybotaniker med stor tro på seg selv. Til tross for at så og si alt som plantes på terrassen ser ut til å avgå med en rask og hurtig død, så ser hun ikke til å gi opp motet. Hun er trolig en av Plantasjens aller ivrigste kunder.
Nå har det seg slik at hun for ikke lenge siden kjøpte en liten busk til å ha på terrassen med etter det jeg kan forstå opphav fra den amerikanske østkysten. Selve busken så ut til å gå videre til et evig liv i plantehimmelen kort etter innkjøpet. Men overraskende nok vokste det frem en ny plante ved siden av busken.
Min kone var rask med å slå fast at dette var basilikum og plantet den om. Jeg på min side har sett «Little Shop Of Horrors» og frykter at min kone har gjort et forferdelig mistak. Jeg har en anelse om at dette er en Dionaea muscipula og mener vi snarest bør rykke djevelskapen opp med roten og brenne den. Til nå har min kone satt foten ned mot dette og jeg er ikke den som våger sette ekteskapet på spill på bakgrunn av en plante. Men vi har to små barn og en hund som ofte er på terrassen og jeg frykter at dette kan ende i katastrofe.
Kan dere vennligst bekrefte at dette er en Dionaea muscipula? Slik at jeg får håndfast bevis ovenfor min kone? Bilde av den omdiskuterte planten er vedlagt.
Mvh,
John Tender
plante

Bilde sendt til Botanisk forening. Jeg syns dette tydelig ser ut som noe som lett kan glefse i seg en hund, eller en liten elefant. Med litt fantasi.

Om jeg fikk svar? Det skal jeg love dere. Jeg fikk ikke bare ett men hele to svar på henvendelsen.

Til: John Tender
Fra: Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Hei
Dette var et morsomt spørsmål og svaret vet du sikkert.
Venus fluefanger (Dionaea muscipula ) spiser hverken barn eller hunder. For oss som er større enn fluer er det absolutt ingen fare forbundet med planten. Men  dette er ikke venus fluefanger og heller ikke basilikum, men antakelig et uskyldig ugras.
God helg!
Torborg
Norsk Botanisk Forening

Og:

Til: John Tender
Fra Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Dionaea muscipula er det som på norsk heter venusfluefanger.

Til det er det to ting å svare:

  • venusfluefanger er fullstendig harmløs. En søt og morsom plante, om enn kresen og vansikelig å få til å overleve lenge som potteplante. Jeg skjønner ikke hva denne panikken skyldes?
  • dette er overhodet ikke noen venusfluefanger. Den likner ikke i det hele tatt.

Hva det derimot er, klarer ikke jeg å se. Det er godt mulig det er en leppeblomst (og basilikum hører til leppeblomstfamilien), motsatte blad kan tyde på det – men det kan også være noe annet. Det likner ikke noe særlig på basilikum, men kan kanskje likne på noe annet – merian, oregano e.l.

Du kan jo forsiktig gni litt på bladene og kjenne hva de lukter. Er det basilikum, eller en av de andre krydderurtene i leppeblomstfamilien, så burde lukten være gjenkjennelig. Ellers får dere bare se an hva den utvikler seg til.

Mvh,
Jan
Blyttia – Norsk Botanisk Forenings tidskrift

Jeg syns jo det var stas å se at saken engasjerte foreningen såpass at de spredde forespørselen internt. Ikke minst at foreningen er såpass serviceinnstilt at de til og med forsøkte å komme med gode råd til tross for at de tilsynelatende stod ovenfor en person med både familiære og også muligens psykiske problemer.

Jeg syns derfor det var på sin plass å sende en ny henvendelse og oppdatere Norsk Botanisk Forening på plantens utvikling.

Til: Norgsk Botanisk Forening
Fra: John Tender
Emne:RE: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
Kjære Jan og Torborg,
Takk for deres raske svar.
Det var svært betryggende å høre at dette ikke er en Dionaea muscipula. Jeg kommer selv fra North Dakota, USA. Min far Anders Tinde flyttet dit i sin ungdom og tok senere det mer velklingende navnet Tender. Jeg har senere flyttet tilbake til hans hjemland.
Uansett har jeg vokst opp med historier om Dionaea muscipula eller «Venus flytrap» som den jo også kalles, og hvor forsiktige vi må være med denne. Under spring break i California i -99 var det visstnok tre jenter i mitt kull som hadde et faretruende møte med denne planten hvorav en havnet på hospitalet med store skader. Og min tante Barbra (fra morssiden) har sagt, med kors på halsen, at hennes chiuaua, Tiger, ble spist av en.
Uansett, jeg gjorde som du anbefalte Jan og gikk på terassen for å forsøke å gni på planten vi har her. Jeg skal ikke banne, for det påpekte father Jones, min lærer i barneskolen, at en ikke skulle gjøre, men jeg kan i det minste nær garanterte at den «hoppet» etter fingrene mine. Planten har også utviklet seg siden sist. Jeg har her lagt ved et nytt bilde.

last picture of plant for the botanists

Planten slik jeg i det minste forestiller meg at den kan utvikle seg.

Jeg er også ganske sikker på at den visket «feed me». Bør jeg ringe noen? Er dette noe dere kan være interessert i å komme og ta hånd om? Selv våger jeg ikke bevege meg ut på terassen igjen med det første.

Kona mener det er slik basilikum skal se ut. Jeg tro hun har PMS, for hun bli litt hissig når jeg tar opp problemet. Men ikke si til henne at jeg sa det. Da blir det bare bråk, og hun kan være langt farligere enn en Dionaea muscipula.

Mvh,
John Tender

Her fikk jeg bare et stort smil som svar fra foreningen. Heldigvis unnlot de å kommentere mine labre evner i Photoshop. Samtidig sendte de hendvendelsen enda videre. Så denne gangen fikk jeg også svar fra Institutt for biovitenskap av ingen ringere enn en professor i genetikk og evolusjonsbiologi.

Og det viser seg at professorer i genetikk og evolusjonsbiologi slettes ikke er av den tørre typen. Tvert imot vet de å verdsette god humor. Her fikk jeg nemlig to svar:

Til: John Tender
Fra: Institutt or biovitenskap
Emne: RE: Kan dere bekrefte at dette er en Dionaea muscipula?
:) :) :)
Donald (som er 80 i år, men fortsatt like nebbete) forsøkte seg som gartner. Ole, Dole og Doffen ble fort lei av Donalds gartnervirksomhet (det Donald først gjør, gjør han til gangs) og kjøpte en hel haug skumle planter som ingen andre ville ha (derfor var de billige). Det endte med at Donald ga opp. Det morsomme er j at Carl Barks tydeligvis brukte naturlige forelegg.
Jeg gjenkjenner både fluefanger, trompetblad og en klissete soldogg – bare forstørret 100 x.
Klaus
Institutt for biovitenskap

Og:

Til: John Tender
Fra: Institutt or biovitenskap
Emne: Jabbas plante
Hei,
Og her kan dere lese om den fæle, mennesketende planta, Sarlacc, til Jabba the Hutt på Tatooine! :)
Klaus

Til info så ser Jabbas plante slik ut:

Sarlacc-BTM-DB

Spør du meg så er ikke denne helt ulik saken mammaen gror frem på terrassen.

Jeg må innrømme at jeg gledet meg stort over botanikernes engasjement og humoristiske sans. Selv om selv jeg innså at fjaset for lengst var gjennomskuet så kunne jeg ikke dy meg for tanken om å sende en siste henvendelse. Og som tenkt så gjort:

Til: Norsk Botanisk Forening og Institutt for biovitenskap
Fra: John Tender
Emne: Re: Jabbas plante
Hei Klaus og Torborg,
Takk for svar og at dere tar dere tid til dette. Og at dere tar dere tid til å opplyse meg.
Jeg hadde aldri trodd at Donald var 80 år! Han holder seg overraskende bra til and å være. Ender er jo kjent for å ha lang levetid. En stokkand kan bli hele 25 år gammel visstnok, i hvert fall følge internettsiden jeg akkurat slo opp på. Men nå er jeg usikker på hva slags and Donald er. At han er en spesiell and er det derimot ingen tvil om, men med tanke på alt han har vært gjennom er det overraskende at han holder formen såpass bra.
Men nok om Donald. Tilbake til min Dionaea muscipula. Jeg planla lenge å kalle den Audrey 3, men etter deres glimrende innspill har jeg nå heller valgt å kalle den Sarlacc 2. Vi snakker om likhet!
Nå har det nemlig skjedd saker. Etter å ha sendt dere siste melding fikk jeg tenkt meg om og fant ut at disse nyutviklede kronbladene trolig var en liten donaldstrek utført av mitt eldste barn med tusj, papir, lim og farvestifter. Hun er et geni så det burde egentlig ha slått meg tidligere.
Litt kjedelig at dette ikke streifet meg før søndag morgen da mammaen reiste bort fredag og jeg har holdt meg, barn og hund inne siden da. Men jeg våget endelig åpne terassedøren igjen søndag formiddag slik at barn og hund endelig fikk slippe ut.

Problemet nå er at hunden er borte og det minste barnet har vært merkelig stille en stund. Planten ser også ut til å ha fått en lodden utvekst på midten mellom kronbladene. Jeg har lagt ved et nytt bilde slik at dere kan studere det med lupe. Jeg må innrømme at dette forøvrig er til nå den planten som har overlevd lengst på vår terasse. Så den ser ut til å få med seg godt med næring.

Plante siste gang jeg lover

Jaja, jeg vet, Photoshop-evnene mine øker ikke akkurat.

Men fra mye fjas til bittelitt litt mindre. Jeg kan nå altså med rimelig sikkerhet forklare kona at hun dyrker frem ugress i en egen potte på terassen? Hun tror nå nemlig med 99,9% sikkerhet at det er en solsikke hun gir liv til. Jeg tror på min side hun kanskje har fått solstikk. Men det skal jeg IKKE si til henne.

Takk for hjelpen! Og med ønske om en fortsatt fortreffelig tirsdag!
John Tender

Nå var nok botanikerne mette på mine humoristiske innslag i hverdagen, for her måtte jeg purre på svar og sendte en siste melding:

Til: Norsk Botanisk Forening og Institutt for biovitenskap
Fra: John Tender
Emne: Re: Jabbas plante
Hei igjen,
Beklager å mase, men før jeg kringkaster min triumf ovenfor kona. Det er med all rimelig sikkerhet ugress det er snakk om?
Mvh,
John Tender

Denne gangen fikk jeg også svar. Og til og med med en særs spenstig invitasjon! Dette var det jeg fikk:

Til: John Tender
Fra: Norsk Botanisk Forening
Emne: SV: Jabbas plante
Jeg er jammen ikke sikker på hva det er, men basilikum er det ikke.
Blir du med oss på tur på søndag? Ta med geni-barna, kone med eller uten PMS, men hunden er vel fremdeles borte.
Klaus er turleder på en av turene under Villblomstenes dag. Den til Bygdøy.
Torborg

Så folkens, om dere ønsker å gjøre noe interessant, lærerikt og få et foredrag av personer med humoren på rett plass, så ta dere en tur ut til Bygdøy, eller på et annet av arrangementene på Villblomstens dag.

Selv har jeg en balkongdate lørdag med en venn som er mester i å blande drinker, men det kan jo hende at nettopp det å ta en tur ut er det som trengs dagen derpå. Og det vil jo ikke skade om byjenta Thelma fikk inn litt lærdom om villblomster og annet planteliv.

Og mammaen, jeg vil bare igjen sitere den lærde botanikerens opprinnelige svar:

«Dette er ikke venus fluefanger og heller ikke basilikum, men antakelig et uskyldig ugras.»

Jeg er lei for å si det, men det er trolig ugress du dyrker frem på terrassen.

Mammaen, dette blir en saftig hevn…

23 mai

Jeg er, som mange kanskje har fått med seg er jeg en beskjeden fyr, men samtidig en som stiller aller ærbødigst opp når media vil fremme gode pappamodeller. Selv Ellie på 3 måneder har lagt merke til det:

20140523-064456-24296887.jpg

Så når Foreldre & Barn spurte meg om jeg ikke kunne fortelle litt om livet før og etter barn i siste utgave var jeg ikke sen om å takke ja.

20140523-064500-24300226.jpg

Det ble en ypperlig sak som er vel verdt å lese, men jeg la merke til noe interessant. Thelma og Ellie har jo, etter et par mislykkede veddemål (mislykket sett fra min side) fått mammaens etternavn. Når jeg så nærmere i saken i Foreldre & Barn oppdaget jeg plutselig at det har sannelig jeg også!

20140523-064502-24302030.jpg

Jeg må bare anta at mammaen har gjennomført en navneendring på meg i det skjulte. For å si det slik, dette blir en saftig hevn…

Men hey! Mens vi snakker om Foreldre & Barn så er det ikke bare jeg som stikker hodet frem i det siste nummeret. Thelma ser også sitt snitt til å stikke snuten frem i en storslagen test av sparkesykler.

20140523-064458-24298615.jpg

Med andre ord er halve familien godt synlige i dette bladet. Om ikke denne utgaven av Foreldre og Barn selger så det griner blir jeg svært overrasket!

Mammaen har lært seg noe sinnsykt

13 mai

En lærer mye nytt når en får barn. Ikke bare hvordan en skifter bleie eller at det kan ta opp mot en time å gjøre noe så enkelt som å komme seg ut av døra hjemme fra en begynner å ta på seg ytterklærne. Men også ting som at en faktisk kan gå på jobb og lede et møte med hell med kun to timers søvn bak seg, og at om en «for moro skyld» trekker ned en ball i do så vil doen mest sannsynlig bli tett.

Det er slike ting en ikke ville sett for seg å eksperimentere med før barna trer inn i livet ditt med all sin livsglede og nysgjerrighet.

20140423-090213.jpg

«Da lærte vi noe nytt begge to da pappa! Om en fyller en bøtte med sand og vann og har mobiltelefonen nederst, så blir den ikke bare ren, men skjermen blir også helt svart! Det kan du jo ta med deg som lærdom videre i livet. Takknemlig bør du være!»

Men mammaen her i huset har overrasket stort. Hun har lært seg noe jeg ikke trodde var mulig uten årevis med øvelse og heftig trening. Hun har nemlig lært seg karate, og vi snakker på nivå hakket over svart belte.

20140508-082944.jpg

Ser du for deg denne damen dra en roundkick ala Chuck Norris. Det gjorde ikke jeg før heller.

Dette oppdaget jeg første gang da jeg kom hjem noe sent, fant henne sovende i sengen med Ellie ved siden av seg og lente lente meg over henne i sengen for å gi henne et kjærlig kyss. Tydeligvis mente den sovende mammaen at jeg kom litt for nær hennes snorkende gull. For uten så mye som å lee på et øyelokk eller ta en pause i sin egen snorking, langet hun ut med en age-zuki, som nesten slo meg i bakken og som ville gjort Mr. Miagi grønn av misunnelse.

f6324b72f43211e1bd9022000a1e953c_7

«Mamma, hold hånda slik, trekk den bakover og bruk skuldermuskelen for å få skikkelig sving på slaget!»Jeg har en anelse om at treningen må ha foregått slik.

Og det stopper ikke der. De gangene Ellie ligger mellom oss i sengen skal det ikke mer til enn at jeg forsøker å skifte sovestilling før jeg får en rett håndbak i brystet, en skikkelig karate chop i skulderen eller i verste fall en kjapp neve rett i nyren. Det mest imponerende, og også mest skremmende, er at alt dette skjer mens mammaen selv ligger i dyp søvn.

Hvor mammaen har dette fra aner jeg ikke. Men det er tydelig at et eller annet sted mellom fødselen og nå har noen gitt henne et tilbud om en rød eller blå pille. Og hun har minst tatt en dobbel dose av den røde. For å si det slik, jeg våger ikke røre meg i sengen lenger i frykt for hva som skal skje.

Så Keanu Reeves, ta deg en bolle. Det er en ny Neo i byen!

324fvg

Hva er det neste mammaen lærer seg ut av det blå? Moderne jazzballett? Judo? Eller kanskje å spille piano? Følg Superpapsen på Facebook for å være sikker på å få med deg moroa.

Forskjellen på menn og kvinner

25 apr

Jeg anser meg selv for en likestilt mann, og stolt av det. Det er kanskje ikke rart med tanke på at askebegrene i mitt barndomshjem var prydet med kvinnefrontsmerket.

Dette innebærer at jeg mener jeg og mammaen stort sett har mulighet til å gjøre de samme tingene så lenge fysikken tillater det. For eksempel er mammaen like flink til å snekre som meg. Jeg kan samtidig påpeke at dette ikke innebærer at hun er spesielt god i akkurat det, akkurat som jeg ikke er spesielt god til å strikke. Men det fins likevel noen forskjeller mellom oss.

Denne forskjellen ble svært tydelig for meg da jeg kom på badet i morges. Vi skal nemlig ta en tur til Bergen for å heie på Thelma og Ellie sin kusine som skal konfirmeres. Turen varer i knappe 2 1/2 dag, og jo, det er helt klart en forskjell på menn og kvinner. Dette kommer til soleklart uttrykk når en ser hva en planlegger å ta med seg av velvære og skjønnhetsprodukter for den korte turen:

432gf

«Hans» til venstre, «Hennes» til høyre.

Jeg spurte mammaen om hun virkelig trengte å ta med den ene grønne boksen. Da så hun bestyrtet på meg og utbrøt «Skal jeg liksom reise uten krem?» Jeg holdt meg for god til å kommentere at jeg ikke mente uten krem, men om det virkelig er nødvendig med 4 ulike for en reise på 2 1/2 dag.

Se mammaens skjønnhet utfolde seg. Følg Superpapsen på Facebook!

Når katten er borte…

25 mar

Mammaen gikk 9 måneder gravid med Ellie. Og hun har fungert som en konstant tilgjengelig melkefabrikk den siste halvannen måneden. For å bevare hennes mentale tilstand på et noenlunde oppegående nivå var det derfor på høy tid å slippe henne ut av huset for å spre vingene et lite øyeblikk. Med andre ord har hun vært på fest. Og ikke bare en, men hele to helger på rad mens jeg tok ansvaret hjemme med Ellie.

Det er mitt soleklare råd til andre menn i samme situasjon å gjøre det samme for sine bedre halvdeler. Det er nemlig slik i forhold at «What goes around comes around». Og det er jo en uskreven regel at for hver gang småbarnsmødre er ute og morer seg får småbarnsfedre, som tar ansvaret hjemme, tilgodeskrevet tre. Da kan dere selv regne ut hvor mye moro jeg har i vente fremover.

photo11

Bilde av en mann som i realiteten lader opp til fest.

Jeg har også en annen uskreven regel og et hett tips til alle andre menn. Når mammaen spør hvordan det går mens en har ansvaret hjemme må en aldri klage. Selv om ungen nekter å se på flasken du tilbyr, for lengst har sprengt trommehinnene dine og bleier ligger strødd på badet i et salig kaos mellom brukte og nye, må du alltid gi inntrykk av at det går strålende. Det er mye hyggeligere for mammaen å være på fest i troen om at alt går bra hjemme. Hun blir mye blidere, du får en stjerne i boka og kanskje en ekstra fest på kjøpet.

photo6

Eksempel på melding du ikke vil ha når du er på fest.

Husk at uansett hvor ille situasjonen er vil den mest sannsynlig roe seg. Så innen mammaen får pakket seg sammen og hastet hjem vil ungen både ha tatt flasken og sove søtt i armkroken. For å si det slik vil du ikke være særlig populær om du har dratt mammaen hjem fra festen uten grunn. Så gi alltid solskinnshistorien, smør på med et tjukt lag med både honning og sjokoladeglasur og ikke ta telefonen når gråtingen er på sitt verste. Da kan det hende du får det ekstra hyggelig når mammaen endelig kommer hjem, blid, fornøyd og ferdigfestet.

photo5

Eksempel på melding som vil glede enhver småbarnsmor og som vil gi småbarnsfedre mye moro i mange ulike former.

Jeg har fulgt mitt eget råd til punkt og prikke slik at mammaen tror at alt er fryd og gammen når hun forlater huset. Det er selvfølgelig halve sannheten. Men hva skjer egentlig når mammaen forlater huset? Jeg gir et ekslusivt innblikk i pappaenes hemmelige verden.

I det mammaen går ut av døren starter moroa. Først leker vi leken «Mamma hjemme! Mamma borte!»

photo8

«Mamma hjemme!»

photo1

«Mamma borte!»

Dette er veldig morsomt. Helt til ungen innser at mammaen faktisk er borte. Da er moroa over og på tide å varme opp første flaske med melk. Det er et faktum at det å varme opp melk faktisk tar noen minutter. For en unge som er vant med at matfatet (les: puppen) til vanlig er fremme på et blunk kan det virke som om disse få minuttene er som en evighet. Det kan fort virke slik for pappaen også når trommehinnene er nær sammenbruddets rand. Men når melken først er varm kan stillheten igjen senke seg.

photo9

Hvordan klarer en egentlig ta bilde mens en gir flaske? Også sier de menn ikke kan multitaske.

Mammaer som ammer er vant med at ammingen tar en stund. Det er jo ikke bare snakk om at selve maten skal overføres fra en kropp til en annen. Det er også en del kosing innvolvert. Denne kosingen er totalt fraværende når det kommer til flaskemating. Merkelig nok syns ikke barnet at øyekontakten med pappa er like interessant som når de kan se hodet til mammaen såvidt stikke opp over kanten av puppen. Så når melken er fortært og barnet igjen innser at mammaen er borte, er det bare for pappaen å stålsette seg. Nå kommer nemlig utfordringen. Vil ungen sove uten mammaen?

Det er her det er greit å ha noen triks i ermet, og jeg har forsøkt flere av dem. Etter å ha både vugget, sunget og badet uten effekt kom jeg på at mammaen en gang nevnte at Ellie sovnet godt når hun hadde henne i bæresjalet. Det krever jo en egen utdannelse for å sette opp et bæresjal riktig, men jeg fant frem en bæresele vi har liggende som nok ville gjøre nytten. Her kan du formelig se desperasjonen i øynene mine og telefonen viste 5 ubesvarte anrop fra mammaen.

photo4

Jeg roet henne selvfølgelig ned med en «Alt vel! Her er det bare fryd og gammen! Vi er bare opptatt med et lite bleieskift!»-melding når jeg først hadde begge hendene fri. Men bæreselen hjalp lite på interessen for søvn hos Ellie.

Det er på dette tidspunktet det gjelder å ikke bukke under og desperat ringe mammaen og trygle henne om å komme hjem. Da blir det garantert bare innekvelder på deg også det neste halve året. Så hva skal du da som puppeløs mann gjøre? Her har pappaer mange ulike løsninger. Noen tar med ungen på biltur, andre holder ungen i nærheten av rennende vann og i England mener mange det er smart å legge ungen inne i gasskomfyren et lite øyeblikk. Det siste sovner garantert barnet av, men det frarådes på det sterkeste. For meg lå redningen i hårføneren. Den personen som oppfant denne maskinen fortjener klart en premie og minst en statue et eller annet fremtredende sted!

photo10

Lyden av en maskin som blåser luft viste seg å være svært beroligende på Ellie. Og til tross for at savnet etter puppen enda ikke var borte resignerte hun og lot seg lokke inn i søvnens dype favntak.

photo3

«Ingen pupp? Jeg tror mamma har forlatt meg.»

photo2

I dette bildet kan en nesten føle at roen senker seg.

Når roen endelig hadde lagt seg var det endelig tid for litt ekte bonding mellom far og barn. Så mammaen fikk servert dette bilde til festen.

photo7

Bare kos deg på fest mamma! Vi bonder!

Det skal sies at denne moroa for meg varte i cirka en time. Da var Ellie klar for mat igjen og vi måtte gjenta hele prosessen. Og når mammen kom hjem like før midnatt fant hun meg sittende på doskåla, med hårføneren på full guffe mens jeg matet Ellie. Så helt overbevist om at vi kunne klart oss uten henne er hun nok ikke. Det er vi forøvrig glad for at vi slipper.

Men jeg på min side har tjent flere stjerner i boka. Gjett om det blir noen heftige fester på meg fremover!!!

Få med deg de ville festene! Følg Superpapsen på Facebook!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 102 andre følgere