Pågangen for å skaffe seg en gratisbillett har mildt sagt vært formidabel. Spesielt da det viste seg at stykket var utsolgt og jeg var den eneste som hadde billetter igjen. Hysteriet rundt Biebers besøk kommende uke vil ikke komme i nærheten av det trykket det har vært på meg den siste uken. Hylende småbarnsmødre i ammetåka har dukket opp midt på natten. Og desperate fedre, med svarte ringer under øynene på grunn av søvnmangel har ventet på meg utenfor Thelma sin barnehage i håp om å sikre seg en billett. Det er bare såvidt ordensmyndighetene her i byen har maktet å stagge opptøyene.
Det Norske Teatret satser friskt med barnevognteater for alle i permisjon. Jeg håper de fortsetter med det fremover til jeg eventuelt skal ut i en ny permisjon en gang i fremtiden.
Jeg forstår det er på tide å la spenningen slippe taket. Thelma valgte denne gangen å se på barne-TV og bade fremfor å trekke vinnerne. Men sammen med mammaen har jeg trukket tre tilfeldige i bunken av kommentarer som kom inn. Og de heldige er (trommehvirvel!!!!!!!!!):
Kristine får klare seg med 1 billett, men den er til gjengjeld gratis.
Og
Kristin (som står bak bloggen Stort & rustent) overtalte kusinen sin også til å delta, men det var hun som sikret kusinens billett.
Og!!!!!!!!!!!!!
Diperdivadiary (som har bloggen Diaperdivadiary) stikker av med den siste billetten. Det er ikke fordi hun lover gull og store scener for Thelma, men vi skal minne henne på løftet likevel om 20 års tid.
Hurra!!!!!!!!! Gratulerer til vinnerne, som vil bli kontaktet på mail med info om hvordan de får billettene.
Og for dere andre, fortvil ikke. Superpapsen og Thelma vil straks komme tilbake med nye konkurranser og nye premier. Og om det var teater dere ville på og ikke bare kunne skryte av at dere vant noe på Superpapsen, så skal Det Norske Teatret ha ny forestilling med Stort & Stygt som barnevognteater 23. mai. Og til den forestillingen er det fortsatt billetter igjen.
Jeg er en ivrig tilhenger av babykino og har proklamert mang en gang at det er en aktivitet alle burde få med seg under permisjonen. Men nå kommer det noe som kanskje er enda bedre: Barnevognteater! Og du kan vinne gratis billett!
Det Norske Teatret i Oslo har nemlig planer om å sette sine skuespillere på sitt livs prøve. Å spille skuespill for en sal fullsatt av mødre i ammetåka, det de ser for seg skal være sovende spedbarn og nevrotiske pappaer i permisjon. Det blir unektelig en minneverdig opplevelse både for de som står på scenen og for store og små i salen.
Forestillingen og prosjektet har premiere den 18. april klokka 13:00, og her er bør alle som har muligheten ta turen. Stykket de skal sette opp er nemlig “Stort og stygt” av Olaug Nilsen, og i beskrivelsen står det:
Vakenetter? Brystspreng? Fødselsangst? Redd for korleis det skal gå når to har blitt tre? Du er ikkje åleine! Den roste forfattaren og dramatikaren Olaug Nilssen harskrive eit stykke som handlar om det å bli forelder for første gong, men også om det å vente eit nytt barn, når det første ikkje blei nett slik ein haddetenkt. Småbarnstilveret blir skildra med eit alvor og ein humor som er lett å kjenne igjen for alle som er eller skal bli foreldre.
Til et slikt stykke kan en jo neppe ha et bedre publikum enn nettopp deg som er i permisjon.
“Sitt her og spis litt, så skal pappa bare legge ut bilde av maten på Instagram.” Foto: Det Norske Teatret.
Jeg vil veldig gjerne oppleve barnevognteater om jeg noen gang selv skal ut i permisjon igjen. Men da er jeg avhengig av at dette prosjektet blir en suksess slik at Det Norske Teatret fortsetter med lignende moro fremover. Nettopp derfor må du som er i permisjon akkurat nå ta turen den 18. april klokka 13:00.
For å hjelpe på dette har jeg og Thelma fått lov å dele ut 3 gratisbiletter til stykket. Å vinne en av disse innebærer minimalt med arbeid for deg. Du trenger bare kommentere på denne posten. Om du skriver “Godt tiltak!”, “Er det lov å ta med popcorn?” eller en lengre anekdote om hvorfor nettopp du bør vinne er helt uviktig. Men du må legge igjen en epostadresse så vi kan kontakte deg (denne kan du velge å skjule så den ikke publiseres for alle og enhver). Fredag vil jeg og Thelma trekke tre heldige vinnere som får mulighet til å gå gratis på teater og heller kan bruke billettpengene på en bedre lunsj for seg og ungen etter at stykket er over.
“Jeg skal bare shoppe litt til til barnerommet. Det går vel fint for deg å bære denne posen også mens dere står her og koser dere?” Foto: Det Norske Teatret.
Jeg vet ikke om det er nødvendig, men jeg må vel understreke at det ikke er barneteater det er snakk om. Her er det primært de voksne som skal underholdes. Men min erfaring fra lignende aktiviteter tilsier at det kanskje er skuespillerne som kan se ut over salen som vil bli mest underholdt. For at de skal se sitt publikum best mulig,, så vil salen være lett opplyst. I tillegg vil det være god plass for vognbager og baby, det vil være lov å gå til og fra underveis i forestillingen og de lover at de har alle fasiliteter som trengs for stell. Da regner jeg med at det også er stellebord på herretoalettet.
Ikke minst opplyser Det Norske Teatret at de er forberedt på ekstra mye liv fra publikum denne gangen. Det tviler jeg ikke på at de vil få.
“Hvor gammel er din? Hva heter hun? Åja, er det en han? Hvor gammel er han? Har dere fått barnehageplass?” Den absolutt vanligste replikkutvekslingen mellom småbarnseiere som møtes for første gang. Foto: Det Norske Teatret.
Jeg har lenge fundert på hva slags hobbyer Thelma skal få drive med når hun blir større. Her er det jo mange hensyn som skal ta. Selvfølgelig skal hun like det hun driver med og, som jeg tidligere har nevnt, så må det være en hobby som ikke leder henne ut på gale veier. Men kanskje enda viktigere: Det skal være overkommelig for meg. Dermed går alt som inkluderer musikkinstrumenter ut. Å høre barn spille av og til er sikkert fint. Å ha en som øver daglig hjemme er derimot en annen sak. De fleste idrettsaktiviteter går også ut da de vil bety deltagelse på både loppemarked, dugnader, vask av lagets klær og kjøring til og fra cuper. Ridning kan du bare glemme. Plutselig har du en hest i stua. Tro meg, jeg har sett det skje. Men i dag fant jeg ut noe genialt. Vi var nemlig på Family Reggea Disco på Sagene Samfunnshus!
Nervene er like spente som linen, men teknikken er på plass. Lett bøyde ben og blikket rettet fremover!
Som bildet over viser var det nok å ta seg til her. For eksempel å gå på line som over, noe Thelma, med litt hjelp, klarte med glans. Eller å snurre tallerkner, noe Thelma mestret som en profesjonell.
Arnardo here I come!
Thelma likte det og jeg hadde det gøy. Saken er derfor klar. Thelma skal snarest begynne på sirkusskole! Den avgjørelsen har selvfølgelig ingenting å gjøre med pappaens egen hang til gjøglerier.
Helt malapropo så har jeg og Thelma kommet oss på Instagram. Som dere ser så fikk hun jo et lag med ansiktsmaling mens vi var på Reggea Disco. Et slikt bilde må jo ut og hvor legger en kattebilder om ikke på Instagram? Du kan følge oss på Instagram.com/Superpapsen, eller klikke på bildet under.
Ok, jeg skal ikke late som om jeg er mindre kjent med norsk lovverk enn det jeg er, så jeg innrømmer først som sist at jeg vet at det ikke er lov å skade andres barn med vilje, og forøvrig vet jeg at det samme gjelder ens egne. men av og til kan en ha skikkelig lyst. Jeg og Thelma leste nemlig på nett om Child’s Planet som ligger på Majorstua. Dette er et slags plastikklekeland ala Hopp i Havet, som i tillegg reklamerer med Åpen Barnehage. Siden det regnet i går så tenkte vi at det var like greit å teste dette ut. Det er bra vi gjorde, for da slipper du å ta turen.
Ballrom må da by på ekte babyglede, eller?
Child’s Planet var som jeg hadde inntrykk av, et platikklekeland for barn. Det er forholdsvis lite med ballrom, en sklie og en tunnell og noen andre ganger. Resten av lokalet inneholdt en slags form for café. Hele stedet virket en smule apart og minnet mer om en litt ordentlig sliten gammel barnehage enn et importert amerikansk happyland. Stedet innehar også, etter det jeg forstår, en ordentlig barnehage som holdt til i et annet lekerom lenger inn i lokalet. Jeg ser for meg at barna som faktisk går i den barnehagen mildt sagt må ha en interresant oppvekst. Og det er ikke positivt ment.
Sklia fungerte i det minste.
Thelma var først begeistret og så frem til å både skli og leke i ballbingen, noe hun også i starten gjorde, men begeistringen tok en brå slutt da hun møtte noen av de andre barna som var der. Ikke bare maste de om vafler og brus, men de hadde trolig satt til livs et helt konditori fra før av. For ADHD nivået var langt over anbefalt. Det var bare såvidt jeg unngikk at en av de bevisst tok en ryggvirvel på Thelma da han bestemte seg for at den raskeste veien gikk over henne. Hans unnskyldning var at han hadde en liten bror hjemme da jeg påpekte at det ikke var helt uproblematisk. En annen kastet seg rett og slett inn i ballbingen, gjennom åpningen der Thelma satt, og det var bare såvidt jeg fikk reddet henne unna. Han hadde ikke tid til å komme med noen unnskyldning ovenfor mine innvendinger der han spratt opp, hylte noe uforklarlig og satt på sprang videre. Etterpå gjorde han sitt ypperste for å stanse Thelma fra å slippe inn i ballrommet, noe som var umulig å forstå årsaken til selv for en genial ettåring, og forøvrig også en midt på treet 31-åring. Det er da jeg lurer på hvor langt en kan gå for å oppdra andres barn for å si ifra når ting ikke er greit. Og er det lov å stoppe de fysisk når de tydelig ikke har evnen til å høre? En kan i hvert fall få fryktelig lyst, men Thelma sin løsning, som skal forklares straks, var nok den beste.
Barna ble garantert både sett og hørt, men ikke av foreldrene sine. De hadde trolig noen, men jeg aner ikke hvem de var. Det satt en gjeng med jenter i cafeen som barna pratet med innimellom når de ville ha sukkerpåfyll. Jentene passet flott inn i serien Unge Mødre, men det er mulig de var ansatt som stedets pedagogiske unnskyldning (noe de skryter av på nett). Jentene var uansett mest opptatt av cafeens pølse og pommes frites som kostet ikke mindre enn 65 kroner. Uansett tok Thelma en beslutning og bestemte at det var på tide å dra etter at vi hadde spist, ved å gå rett til utgangsdøra. Gassballongen vi fikk som lokkemiddel for å komme tilbake var det såvidt hun ville ta i. Genial jente. Vi tok heller turen til dyrebutikken for å slappe av med kaninene der.
“Kan jeg ikke bare få en liten kanin?”
Thelma fant derimot ut at lekeland kan hun godt ha sansen for, men hun kan ha det vel så moro hjemme hvor hun skaper sitt helt eget lekeland.
Om du selv vil ta med barnet ditt på fart og moro så vil jeg heller anbefale de ordentlige Åpne Barnehagene, med oppegående foreldre og ekte pedagoger tilstede.
Ps. Ja farmor, jeg vet du vil påpeke det, og jeg er enig i at en tur til hytta i Fredrikstad ville vært mer artig. Men uten bil og barnesete så er 20-bussen til Majorstua enklere enn tog og buss til Fredrikstad. Men det står på lista.
Ps. For ordens skyld så var det andre barn og foreldre på stedet som tilsynelatende virket oppegående. Det forandrer derimot ikke min, og Thelma sin magefølelse for stedet. Om du vil ha plastikk, noe som jo kan være gøy for barna i små doser, så vil vi heller anbefale Hopp i Havet. Det fins mye rare mennesker der også, men de gir i det minste ikke inntrykk av å skulle være noen form for pedagogisk barnehageløsning. Og det er større så du kan enklere unngå de mest sukkerbelagte barna.
Istid 4 på babykino. Tegnefilm med snakkende dyr og stor humor, med andre ord var det klart jeg og Thelma måtte ta turen. Men likte vi det vi så?
Filmen handler, som de 3 foregående, om den noe aparte vennegjengen bestående av en sabeltanntiger (Diego), en mammut (Manny) og et dovendyr (Sid). Denne gangen har også mammuten fått seg dame og barn og som normalt er det nettopp familien som skaper problemer. Mor og barn blir skilt fra far når kontinentene begynner å bevege på seg. Resten av filmen handler om hvordan vennegjengen forsøker å ta seg tilbake for å gjenforene familien. Med på laget er også Sids bestemor som blir dumpet hos han helt i starten. Under denne jakten støter de på en gjeng med sjørøvere, som i prinsippet berger dem fra den visse død. Sjørøvergjengen tilbyr vennegjengen å seile videre med dem, men det nekter de og raserer også matlageret til sjørøvergjengen og senker skipet deres. Jeg forstår ikke helt moralen her, men uansett så er det sjørøverne som blir fremstilt som de slemme. Uansett tar de opp jakten på vennegjengen for å ta en saftig hevn.
“Så de ødelegger båten til han stakkars sjømannen som reddet de og kaster all maten hans på sjøen og han er den slemme? Dette forstår jeg ikke helt pappa.”
Jeg forventet meg at Thelma skulle bli overbegeistret over å endelig få se tegnefilm på babykino. Snakkende dyr måtte jo være saken. Jeg tok feil. Hun syns slett ikke opplevelsen var kjedelig, men hun hadde nok av annet å ta seg til enn å se på filmen. Blant annet se på de fem andre som var i salen, leke med kinostolene, rappe leker fra de fem andre i salen og spise kjeks mens hun satt i trappa.
“Her ser jeg mye bedre!”
Filmen er ikke veldig lang, noe som er særs positivt. Hun rakk derfor ikke å komme til det punktet at hun kjedet seg. Derimot ble det stor underholdning da hun fant frem en bleie i stelleveska, satt den på hodet og dro den ned over øynene. Deretter lekte hun blind med armene godt strukket ut foran seg. Men en husker jo ikke alltid å holde armene ut. Det er jo morsomst å løpe og det viste seg at veggen var litt nærmere enn det hun trodde. Dette var det absolutt morsomste som skjedde under filmen. Jeg lo hvertfall. Selve filmen var også morsom, men den samme humoren har en jo sett i tre tidligere filmer. Om du har sett Istid 1, 2 og 3, så vil du ikke gå glipp av noe stort om du står over denne. Men småfilmene med ekornet Scrat er verdt å få med seg. Hans jakt på nøtter er fortsatt hysterisk. Men heldigvis kommer de som oftest som egne kortfilmer på Youtube:
Så om du har sett de tidligere Istid filmene og har andre bedre alternativer til aktiviteter, så går du ikke glipp av noe om du ikke ser denne filmen. Alle dør uansett til slutt. Men du taper heller ingenting ved å ta turen. Midt på treet altså.
Karakter: 4/6. Fortsatt god humor, passe lang og dyrene snakker. Dessuten er det gode muligheter for å få salen for seg selv nå om sommeren. Det er ett pluss.
Sagt av andre: